Wednesday, August 02, 2006

E6 og politisk galskap.

Vyrde Lesar.

I snakker man om feil prioritering av veier, og om en kollaps i Nedre Glomma trafikken. I fredrikstad står vistnok trafikken stille, regelmessig. Det skyldes de TO rundkjøringene ved krysset i nærheten av brua som ødelegger for hverandre. I stedet for å avhjelpe trafikksituasjonen, forværrer de den. Jeg har vært og sjekka, akkurat som jeg gjorde når Olførern her i sarp tøt rævva ta seg om Særpebruæ. Det var ikke Særpebruæ som var problemet, og i Fredrikstad er den doble rundkjøringen et problem. I tillegg er trafikkflyten lite styrt med enveiskjørte veier. Det er ikke nok å ta parkeringsavgifter for å styre trafikk, MAN MÅ TENKE I TILLEGG !!

Ellers så har våre politikere brukt penger på andre feilpriorioteringer. Den påtenkte Hardangerbrua til 3-4-5-6 milliarder er bortkastet som hestemøkk på skiva. Et av poengene ved å bygge den var : den kan bli en turistattraksjon !!! Herregud !

Og jeg teller trafikk : på fem minutter traff jeg 150 biler på E6. Da gikk det sikkert like mange i min retning. 300 biler på fem eller ti minutter, who cares, det var ikke plass til fler. Da er det beroligende at våre aller upperste, våre Lundteigner, synes dette er helt greit : (fra DN)

Dagens Næringsliv har skrevet om doktorgradsavhandlingen til BI-forsker Knut Boge. Han har sammenlignet veiinvesteringene i Norge, Sverige og Danmark. Forskjellen er, ifølge Boge, ikke at Norge har brukt mye mindre penger enn våre naboland, men at pengene er brukt annerledes. Det har ikke vært prosjektenes lønnsomhet og nytte som har vært avgjørende for hva som er blitt bygget ut. Distriktspolitiske hensyn har veid like tungt, og ofte tyngre.

Den som river seg i håret over veistandarden i sentrale strøk av et rikt land som Norge, bør prøve for eksempel tunnelen til Magerøya i Finnmark. Der ligger en drøy milliard kroner investert i et prosjekt med i gjennomsnitt 300 biler i døgnet.

Slik er det blitt selv om forskere som for noen år siden forsøkte å påvise noen positive distriktspolitiske effekter av den type veiinvesteringer, ikke fant det. For på alle de politiske partienes landsmøter, unntatt SVs, er det få ting som engasjerer like mye som debatten om veier. Selv i Kristelig Folkeparti tales det varmere for den brede vei enn for den smale. Alle partiers fylkeslag har kostbare prosjekter som de absolutt må ha penger til, selv om de økonomiske analysene viser at de ikke bør få det.

Resultatet er at det settes i gang nye prosjekter både her og der, men at hvert enkelt prosjekt får så lite penger at det tar lang tid før de blir ferdige, hvis de i det hele tatt blir det. Det er mer stas for politikere å få bevilget den første kronen enn den siste. Og det er mer stas å bevilge en krone til et nytt prosjekt enn til asfaltering og vedlikehold.

Lite tyder på at styringen er i ferd med å bli bedre. Denne våren har Stortinget vedtatt bygging av Hardangerbroen. Prosjektet er et rent underskuddsforetak. Den samfunnsøkonomiske nytten er på minus en halv milliard kroner. Men slikt velger partiene på Stortinget å se bort fra. I stedet viser de til at Norge nå får en av verdens lengste hengebroer og at «Brua kan verte ein attraksjon i seg sjølv».

Det verste er at mange politikere kaller slikt investeringer. Ulønnsomme investeringer er ikke investeringer. Det er forbruk.

*****************

Roger Larsen

0 Comments:

Amazon Associates