Saturday, March 24, 2007

Dumskap.

Vyrde Lesar.

I skal det satses. Hva med vedlikehold ?

Og de voksene gir opp : Ildsjelen, Mette Fingarsen, forlater Østre Bydel. Hun har gitt alt for bydelens barn, men nå gir hun opp. Men sentrumplanen, med extremfortetting og eplehage- og løkkedestruksjon (alså knusing av barnemiljøene) som høyeste mål, vil ettehvert vise oss at det ikke er barna, men BYEN som har skylda. Det nøttær ente å slenge opp en ballbinge i hver ende av byen (når men får noen kroner fra staten) og tro at dette er det barna vil ha. Urbanisme krever planlegging, ikke det totale knefall for boligspekulantene. Men det er kanskje kjekt å se på fotball sammen med dem ? Og hva gjør man etter kampene da montro ? Hva vet vel jeg om det.


Når "byplanleggere" konsekvent forsømmer byens sosiale og kulturelle funksjoner. Konsekvent planlegger festningbetongkvartalsblokker med fjernstyrte dører inn til parkeringsplassene i kjelleren og fjernstyrte inngangsdører (er de redd for sine naboer ?) får vi en by som hangler og NESTEN henger på greip : Vi får et bymareritt : en by med ravende fyll natterstid, extrem helgefyll og ungdom uten sosiale oppholdsplasser hvor vi, de voksene, kan holde et øye med det skjer. En tom spøkelsesgågate, som knapt nok er opplyst på natterstid og som er fyllt meed blod, knust glass og søppel, hele helga igjennom.

I helgene bør man sky byen, som man alltid bør sky festetomter. Og byggingen av byen "innover", som er er politikerkakkel for extremfortetting og eplehagerasering, fortsetter. Det er et bevisst politisk valg av de som alltid har styrt byen : Arbeiderpartiet. Trist de har mistet den politiske og sosiale intelligens underveis. Men de må vel ta den de får ? De extremfortetter uten å tenke på at det skal være lokale sosiale og kulturelle funksjoner med i bildet. Blir man snill av et slikt nærmiljø ? Finnes det en eneste sosial samlingsplass i Østre ? Ei eneste løkke ?


Skeiterbanen og sandvolleybanen i Glengshølen er et eksempel på den totale ansvarsfraskrivelse. Kommunen plasserte barna der, da de bråket for mye ved det fine rådhuset. Og det så heller ikke så bra ut kanskje, med barn og ungdom hengende rundt på Rådhusplassen når de fine kom, med dollartegn i øya, for å ha uformelle samtaler med de som kan hurtigbehandle saker i mangehundremillionersklassen. Det kalles ikke handlingskraft å gi bort fellesskapets midler. Det kalles dumskap !!

Roger Larsen.

0 Comments:

Amazon Associates