Friday, April 16, 2010

Skytærtråd

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har jeg aldri bodd, jeg er Tuning jeg.

Skytærtråd var poppulæer da jeg var mindre, overalt hvor det ble sprengt ut kjellere til nye hus, var vi tilstede. Det lukta dynnamitt, stenstøv og vi fant Skytærtråd.

Det var sånn tråd skytebasen trakk fra avfyringsmekanismen .Ei kasse med "en spade tredd igjennom", og når man trøkte ned sapaden hgenererte en spole strøm, og knallperla, som stod inni dynnamitten, smalt, og da smalt dynamitten også. Dynnamitt fant vi ældri, men gamle oppdelte dekk, satt sammen med kjetting og vaier, var det overalt. De skulle dekke for stenspruten.

Skytærtråden var av kobber og trukket med plastikk, den var tynn og kunne brukes til alt. Til ammunisjon i fingersprettert, til pynt på sykkelhjul (i ekene), til smykker og til tilskudd til lommepengene (men da måtte man ha mye). Man samla og samla og samla og når man hadde en haug, tente man på et bål, når bålet brant lystig, la man haugen på, sånn at plastikken brant bort. Den brant aldri helt bort, så et køllag av plast måtte fjernes vha banking med en stokk, og når man da var ferdig, hadde man kanskje en liten hekto eller mer. Det var mye ærbe for å tjene noen øre hos skraphandleren.

0 Comments:

Amazon Associates