Vi uten bettonghjerter.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skal man kjøpe mennesker. Kjøp av mennesker = menneskehandel.

I anledning frk. Otterstads leserinnlegg, hvor hun lufter sin bekymring for byen, en bekymring som flere og flere deler, har jeg diktet et hyldningsdikt til de som ikke bærer bettonghjerter i sitt bryst, men som røres av det vakre, det Gud har gitt oss. Diktet leses best når en av Spukalovene (det er visstnok et politisk vedtak i bystyret på at fly verken bråker eller forurenser, SUKK) brølende flyr innover byen, mens det spyr ut miljøgift, støy og lysforurensing (har du bretta melkekartongen din?).

Byens storstue, vårt bygg hvor Tellemerte,
delte ut, eller kanskje følte smerte.
Her hvor før man kunne høre folkets brus,
Er et konglig bygg.
Et majestetisk hus.

Men ikke føl deg trygg, for det kan brutaltfort bli betongstøv.
Her er Kulåsparkens trær så vakre, de bærer vårens, livets løv.
Men Festiviteten, den er nemmlig iveien,
for utsikten fra finhuset : den malplaserte ”rådhusgreien”.

AP-kara rev og knuste Domhuset, det skjønne,
og fiskebassar var var no møkk og dritt.
Den gamle sorenskrivergården, i APspråk : en rønne!!
Måtte vandre, den var iveien, den var slitt.

Så tiden har nok gått fra andre, ei fra OSS!
Det er vi, som mot bettong og APhærværk slåss,
det er Gebisskara som står bak sin byrasering,
av ødeleggelser og vakkerhuskassering.

Vi som elsker byen og det skjønne.
Vi som ser det vakre i en rønne,
vi vil ikke være med på knusing av en eplehageplass,
hvor så der bygges hus, som ei engang bør brukes som en dass.

Vi vil ei som AP, gi bort fellesskapets skatter,
de som gjør det, bør utsettes for spott og latter?
Er det hyl og brøl vi hører?
Bør rådhuset få lydtette og nye dører?
Nei det er kun en bulldoser som over byen, dødlig, svever,
brutalbettong er dødt. Hus av tre og gress og trær DE LEVER!

:-)roger