Friday, May 23, 2008

VOKS!!!!!!

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg blir det streik eller ikke streik. Foreløpig 0 -0 ......

Jeg var på kino heromdagen. Den største salen på Verdensteatret. Filmen var påppulær og snart var alle setene opptatt og forestillingen skulle snart begynne, akkurat da stakk ei kinovakt nesa inn, og ropte at siden det var siste forestilling, slapp hun inn noen til.

Kinoen gikk dessverre dårlig selv om den var satt ut på anbud (øsj) og drevet av et privat selskap (æsj), og som kjent er det kun til opera og jazz og sånn høyverdig kultur det gies kommunal støtte til (ojj !!), så kinoens ledelse hadde hatt et møte der de diskuterte problemet med lite kroner, og vi var nå vitne til en delløsning. Og Folket strøyma på. Det stod folk i trappene, de satt i trappene, de pressa seg innmellom radene og satt på håndlenene. De stod foran lerrettet, de stod på scena, noen skrek, noen hoja og alle hadde de med seg barn, som ihvertfall ikke så noen ting. Etterhvert ble det ganske ubehagelig dette her, ikke så vi filmen, ikke hørte vi noen ting, ikke fikk vi pustæ (lufta ble dårligere og dårligere), og vi følte ubehag. Men UT, nei ut kom vi ikke.

Da begynte plutselig seteraden å gi etter, men kinovakta kom med noen plankebiter hun pressa inn under raden, sånn at den ikke helt falt sammen. Fler rader begynte å gi etter, mer planker, ståltråd og tyggegummi kom på plass. Hold ut ropte en mann på 11 rad, det er bare 45 minutter igjen, men ingen så jo noenting, ingen trivdes, og stadig fler ble pressa inn i salen. Nå satt vi både to og tre og fire i hvert sete, lufta hang tung, fuktig og illeluktende over oss, mobiltelefoner og MP3spillere lagde en svare kakafoni, utenfor hørte vi brølene fra flya som skulle lande på Rygge, folk begynte å besvime.

Da skjedde det !!!!!!!!!!!!!!!!

Dørene ble lukket og opp på en gardintrapp klatret det en liten, gråhåret kinosjef. Med en ropert, som ble drevet av et brølende aggregat, bad han om stillhet, "den størst møyliga stillhet", det forferdelige bråket ga seg litt, og den gråhårede tok opp en rød hyssing fra lomma. Den fikk han to medhjelpere til å holde i hver sin ende, og så klipte han den over, og akkurat da, akkurat da begynte stolradene, som folk nå også stod på rygglenene på, å bryte sammen.

Nå er vi snart TOOGFEMTITUSEN her skrek kinosjefen, TOOGFEMTITUSEN !!!!!!!

Vi så på hverandre !! Var mannen gal. vi VAR snart toogfemtitusen (det kunne kinovaktene fortelle), men det var ingen som trivdes. Infrastrukturen var brudt sammen, lufta var giftig, det var forskjellige gjenger på rad tre og rad sju som sloss om rad fem, og de uskyldige som kom i mellom, de ble bare slått i bakken, støyen var uutholdelig og folk begynte igjen å besvime. Da åpna dørene seg pånytt, og en hel og vakker McDonnaldbutikk ble rulla inn, de serverte lokale BigBurgere (ekte fettkokte kjøttkaker, akkurat som i Ammerika), "BRØD OG SIRKUS !!"skrek de bak disken. Da så jeg at det stod noe på en av de knuste plankene som lå under et sete. Jeg så skriften, som noen hadde risset inn med kniv :

HAVEBYEN SARPSBORG stod det. HAVEBYEN ........ det var tårer på planken ….

0 comments:

Post a Comment

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | cheap international calls