Tuesday, September 13, 2011

Den røde saus på donkle bakrom fortsetter. Korporativisme og Sofapartiet vant.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg blir det fortsatt rød saus på donkle bakrom OG BOMPENGESKATT!!!

Politikre har ingenting i valglokaler å gjøre under valgene, hverken som kaffekokere, dørvakter, uførehjelpere, bilkjørere, snittespisere, middagutdelere eller valgfunksjonærer. Da jeg var valgvakt under tre valg i Bergen, var det mange som ikke følte seg vel når de så at det var politikre som satt der. "Sitter de her og følger med nå."

Politikkere ut av valglokalene NÅ! ALLE politikerne tapte dette valget, da Sofapartiet fikk ca 40%. Politikkera gjør noe galt, men de skjønner ikke hva. Etter at 55 prosent av stemmene i årets kommunevalg er telt opp, sier prognosene at fremmøtet har vært 61,3 prosent.

Det er sosialdemokratiets stadig sterkere korporative trekk som holder folk vekke fra urnene. Eller som det heter på gølve : "Det er ente noe vitsi. Noen få bestemmer på bakrommet" Det så vi jo under bankkrisen, hvor kAPmmerata i kAPmerratbankene fikk skreddersydd redningsaksjonene til sine egne behov.

Monday, September 12, 2011

Stutumland eller Molboland? Begge deler takk.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg vil pollitikkera tre bompenger nedover hue på vårrsj, i verdens rikeste land. Da er det betryggende å vite at kun 4 av 10 bompengekroner går til vei. Resta til fete styrehonorarer og sånn politikkerviktige ting. Det er kun Demokratene, PensjonistPartiet of Frp som er i mot bompengextraskatten, så da gjelder det å stemme rett.

Da er det betryggende å vite at vi har råd til å bygge bompengefrie veier der det ikke bor følk. Stutumland eller Molboland? Begge deler takk.

Nå starter snart African History Week i Oslo. Vi imperialister og slaveutbyttere ser ikke ut til å interessere oss for det, det er nemmelig afrikanere sjøl som arrangerer, og da gidder vi vel ikke å bry oss. Det er bare når vi kan snakke om minoriteter og innvandring vi skal uttale oss, helst uten minoriteter og innvandrere tilstede. Lurer på når ordføreren hilste på en "innvandrer" sist? Ordføreren i Sarpsborg altså.

Sunday, September 11, 2011

Det skytes under Kulås (og i Trøsken).

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skytes det. Under Kulås.

Muslimer som blir kristne utsettes for trusler og vold. Hvor blir det av SV i denne saken?

Fikk sikkerhetssetifikat for pistol og revolver.

Saturday, September 10, 2011

I Sarpsborg går LO og AP hånd i hånd og hindrer fornyelse og nytenking i kommunen. Sarpsborg Arbeiderblad er ikke interessert i dette.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg går LO og AP hånd i hånd og hindrer fornyelse og nytenking i kommunen. Nei! er det mest brukte ordet når man snakker om fornying, endring, nysatsing og framtidstenking. Nei! Sentralt i APs valgkamp er LO, og de sier at "alt er åpent".

Åpenhet handler dessuten om mer enn bare rapportering av tall. Fagforbundets leder Jan Davidsen er pengemakten i valgkampen. Men han stiller ikke selv til valg, han svarer sjelden på spørsmål fra journalister, han deltar nesten aldri i debatter, og han forteller aldri hva han sier til statsminister Jens Stoltenberg når de møtes i Aps sentralstyremøter.

"Vi har ikke noe med Fagforbundets valgkampturne å gjøre", Raymond Johansen, Partisekretær AP. Han juger.

Friday, September 09, 2011

Det er bare Sarpsborg Arbeiderblad som ikke skjønner det/vil se det/ikke får lov til å skrive om det.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har de donkle bakrom rådet i snart 100 år. Opposisjonspartiene i Halden kommune mener Halden Arbeiderblads valgkampdekning er en fare for demokratiet. Så det ser ut til at de donkle bakrom følger rørslas faner.

Senterpartiet i Østfold mener det samme om de donkle bakrom, Per Inge Bjerknes fra SP sa i SA at Arbeiderpartiets dunkle bakrom er en fare for demokratiet.

Rødt's leder, Iver Johansen Aastebøl, leder rødt : Viktige saker avgjøres på bakrommet.

Og kommunalt ansatte er en trussel mot demokratiet, da de stemmer på de partiene som vil beholde offentlig ansatte og ikke slippe de private til. Det er også en fare for demokratiet.

Når vi i tillegg vet at Norge er en korporativt orientert stat, så hva er egentlig vitsen med å stemme. Sofavelgerne er nemlig de som har gjennomskuet tullet og derfor holder seg hjemme. Hvorfor kaste bort tid på et politisk skuespill?

Thursday, September 08, 2011

De dør som fluer, og vi gjør INGENTING (ingenting, ingen verdens ting).

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har det vært 12 overdosedødsfall de siste årene.

"Aftenposten skrev i går at et bredt sammensatt panel anbefaler ikke å innføre heroin som medisin til rusmisbrukere. Medlemmene, som er oppnevnt av Forskningsrådet, mener det ikke er dokumentert godt nok at gratis heroin vil hjelpe rusmisbrukerne. Statsråd Anne- Grete Strøm-Erichsen vil nå vurdere rådene fra panelet og innstillingen fra det Stoltenberg-utvalget." Dette er feil. Heroin som medisin vil gjøre livet lettere for heroinmisbrukere. De vil slippe å selge kroppen sin, de vil slippe å stjele, de vil slippe å tigge, de vil slippe å injisere på seg sykdommer, de vil slippe å handle på Plata, de vil slippe å dø av overdoser. Les mer her -> HEROIN

Elger er agressive og farlige dyr. Det siste året er mange mennesker angrepet og skadd av elger, enkelte har tilogmed dødd av skadene. Det er rart, dreper en ulv en sau så skal den dø, men angriper en elg et menneske, så skal man vente til elgjakta.

Les om farlige elger.

Wednesday, September 07, 2011

Sarpborg Arbeiderblad melder at alle negative undersøkelser er feil, det er kun de positive som er rett.. MonopolSA setter demokratiet i fare.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har vi monopolblekka SA. Valgkampen vier oss at monopol ikke er bra for demokratiet.

I går meldte Aftenposten at en undersøkelse viste at Frekksta kommune var 13% mer effektivt drevet enn Sarpsborg. I dag melder SA at det er noe gæli med undersøkelsen. Det samme som med de som setter Sarp i bønn av skoleskolerangeringer, industriutvikling, bærekraft ... SA mener at det kun er målinger som setter Sarp på topp som er å stole på...

I dag melde SA med "flagget til topps" at Sarpsborg kommune er best på service i Østfold. Siden vi her er på topp (da må du ringe et annet nummer) så er det SALVSAGT ikke noe gæli med denne undersøkelsen. Det får da holde at de undersøkelsene som viser det motsatte alltid viser feil! Stå på monopolSA. Sarpsborg Arbeiderpartiblad, blekka for de som vet hvilke undersøkelser som er feil!!

Når de rødgrønne har lurt nok folk til å kjøpe dyre nye elbiler så skal også disse flåes. Synes du det er rart? Vanlig kotyme det, fra de rødgrønne løgnere. Elbil ut av rekka gå!

Tuesday, September 06, 2011

Sarpsborg Arbeiderparti har snudd kulturen ryggen. De på Tinget har gjort det samme med Østlandskulturen og Østlandsturismen.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har Arbeiderpartiet i 100 år snudd ryggen til kulturen og gjengen på Tinget har snudd ryggen mot det sentrale Østland. Her er oversikten over knutepunktfestivalane : (ingen på det sentrale Østland)

En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende festival innen sitt område i Norge. Knutepunktstatusen gir garanti for statlige overføringer til knutepunktinstitusjonen over statsbudsjettet. Det forutsettes at knutepunktfestivalene hjelper mindre festivaler innen deres knutepunktområde med erfaring fra festivaldrift.

Det var i 2010 elleve norske knutepunktinstitusjoner innenfor området musikk:

Festspillene i Bergen: Festspill for musikk og scenekunst
Festspillene i Nord-Norge: Festspill for musikk, scenekunst og billedkunst
Olavsdagene i Trondheim: Kirkemusikk mm
Molde International Jazz Festival: Jazz
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival: folkemusikk
Ultima Oslo Contemporary Music Festival: Samtidsmusikk
Festspillene i Elverum: Festspill i samarbeid med "Ungdomssymfonikerne"
Notodden Blues Festival: blues
Øyafestivalen: Rock
Melafestivalen: Multikulturell kunst og kultur
Riddu Riđđu Festivála: Urfolks kunst og kultur

Følgende festivaler knutepunktsinstitusjoner med fokus på andre kulturuttrykk:
Peer Gynt-stemnet: Scenekunst
Norsk Litteraturfestival: Litteratur

Her er en oversikt over det Tingdamene og Tingmennene mener er godt norsk!
Varanger
Havøysund
Senja
Andøya
Lofoten
Helgelandskysten nord
Helgelandskysten sør
Atlanterhavsvegen
Geiranger - Trollstigen
Rondane
Gamle Strynefjellsvegen
Sognefjellet
Gaularfjellet
Aurlandsfjellet
Valdresflye
Hardanger
Ryfylke
Jæren

Monday, September 05, 2011

Fredrikstad kommune får nesten 15% mer igjen for penga enn Sarp. Og Sarpsborg Arbeiderblad tier ...

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skrytes det feilaktig av at Østfold er det eneste fylket som deler ut gamle PCar til sine elever på videregående. Det er det flere fylker som gjør, men hva juger man ikke om når man er fylkespolitiker i AP? Man sier også at disse elevene får gratis skolemateriell, bøker. Men de som går på yrkesrettede fag, de må jo kjøpe verktøy sjøl. Det er jo ikke så farlig med de, for de fleste av elevene på yrkesrettede linjer, de blir jo i byen. De som tar studieforberedende, de forsvinner da AP har mistet all høyere utdanning de siste årene. Rørlegger? Kjøp verktøyet sjæl jente! Elektrikker? Kjøp verktøye sjæl! Snekker .... og SA tier ...

Fagforbundet mobbekampanje mot de eldre er ganske kvalmende, eldre vises som en gjeng idioter som finner seg i alt og sykepleiere og hjelpepleiere i privat omsorg, vises som en gjeng ondskapsfulle tullinger. Makan til rødgrønnt ondskapsfullt vås skal man lete lenge etter.... og SA tier ....

Frp kommunen Fredrikstad får 13% mer igjen for pengene enn rivalen AP-kommunen Sarpsborg. Slike tall er jo en vekker, sier ordføreren i Sarpsborg. Sarpsborg er altså en ineffektiv kommune, men det er lanskje ikke så rart, da AP har LO med på laget. Og der er det endringsvegring som er det framtredende trekket. Det er spesiellt innen skole og eldreomsorg at Sarpsborg sakker enormt mye akterut. Hadde LO vært ute av bildet, så hadde vi hatt råd til to nye skoler eller et kjempefint kulturhus eller nye sykehjem eller ..... og SA tier ....


Sunday, September 04, 2011

Bompenger i Sarpsborg. Innføres for at pollitikkera skal få fjør i hatten fra venna på tinget.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skal alle partier unntatt Frp, Demokratene og PensjonistPartiet innføre xtrabompengeskatt. Jeg kjørte guttongen til Ise i går og sammen med et par andre ærender jeg måtte ordne for en gammel tante, så hadde det koste meg 100 kroner i gebyrer. Stem på partier som sier et klart NEI til bompengeekstraskatt.

vi ska tre’re, nerover huene på ør,
vi ska klippe røde snorer, å gjett om vi tør,
vi bryr oss ente om, døm som sliter bak et ratt,
nå slår vi ille tel, med bompengeskatt!!!

vi har drete i vedlikehøll, og drete i syklister,
dømm skyllær vi på nå, dømm får sykkelvei te vister!
men alle slemme drittsekkær, døm som kjører bil
skal betale for, få svi for, hverendæ kjørte mil.

tretten svære bomstasjonær, skæ vi tvinge på,
ælle som på ærbe skæ, som må hente sine små,
vi som parkerer gratis, i den rådhusmørke kjeller,
tar nå årntli i, HØR!! ekstraskatten smeller.

dette herre kommer, på toppen tæ alt,
så du må tjene førti spenn, skal du få betalt,
tjuekronerstaffa, ilagt, for å stå på å jobbe,
deg ja! idiot! det er deg vi nå skal robbe!!

så lover vi at prisene, dømm skal være lave,
men alle vet at daglig, kommer flo, da stiger havet
og akkurat som havet, er åsså våres drøm,
vi legger på! vi legger på! våres drøm er skjønn!!!

så planen er å flå dere, helt inn te skinnet,
for snart så stiger renta, så den må du binne,
vi legger på, vi legger på, men føler oss ei perv,
vi årnær oss, vi fiksær oss, et pengestyreverv.

så vi ska ællti klare vårs, men målet er som sagt,
kun når du ligger der, iført adams fødselsdrakt,
først da er vi fornøiet, først da står jublen høy,
vi morær oss, vi morær oss, hetta her er kjempegøy!!!

for nå er folket filleflådd, renskæ inn te bene,
når VI har alle penga, syns vi nakne følk er pene,
men her har dere littegrann, til å dekke, huden sår,
STEM PÅ MEG! STEM PÅ MEG, ved valget neste år!!!

Saturday, September 03, 2011

Gubben går, SA's styre slipper nye tanker til? Eller hentes de fra huset (UFF)?

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har vi på godt og vondt Sarpsborg Arbeiderblad. Monnopolblekka som er på parrti med Arbeiderpartiet og som ikke tør skrive om hverken de dunkle bakrom, eller parrtiets arroganse. At parrti er i ferd med å ødelegge for lokaldemokratiet, ikke engang parrtis egen folkevalgte orker å møte opp i bystyresalen, har Sarpsborg Arbeiderblad knapt nok registrert, og de lar fete styreverv, indrefilettomtetildelinger, stadionløgner ... kort sagt det meste, få seile sin egen sjø. Sarpsborg Arbeiderblad har urviklet seg til et mikrofonstativ for røde politiker, og har blitt en deskriptiv avis, som kun beskriver det de får servert og selvsagt har en egen TO TULL avdeling (hva tenkte du da journalistikk).

Vi får håpe at den nye sjefen hentes utenifra, at vi slipper innavl av den samme trøtte, gamle, triste parrtitankegangen : Røsla før sannheten (og ikke lur på noe du ikke får lov til å lure på).

Man kan jo håpe, men vi som eier SA, abbonnentene, frykter det værste. Vi frykter en fra kontorfellesskapet i Festiviteten.

Friday, September 02, 2011

I Sarpsborg går det gamle regimet av, Sarpsborg Arbeiderblad, mikrofonstativet, skal snart hylle middelmådigheten.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg går det gamle regimet av, de trette menn forlater politikken (og gjett hvor de havner) og etterlater seg brakkeskoler på bunnen av alle målinger, Østfolds laveste industribærekraft, omtrent minst i landet til kultur, ingen utdannelsesmuligheter etter videregående, dårligst i fylket på eldreomsorg ....

At toga rundt Oslo står, er snart dagligdags. Men de rødgrønne har løsningen : HURTIGTOG TIL FINNMARK. At det går an.

Norske Ølbrev Nr. 6

August 2011
Norske Ølbrev - Nyhetsbrev fra NORØL - Nr. 6, 2011

Sommeren er over, høsten sniker seg langsomt men sikkert innpå og ferie blir erstattet med hverdag. Redaksjonen har også hatt ferie, og dette nummeret blir i høy grad en oppsummering om hva som har skjedd på ølfronten her i landet siden juni, hovedsakelig med vekt på de nye ølene som har kommet.

Dette har vært en svært spesiell sommer; Utøya-tragedien og høstens påfølgende valgkamp som kanskje aldri har sett større tverrpolitisk engasjement og oppslutning gjør at det for første gang føles svært trivielt å skrive om ølpolitikk - men livet går videre. Se egen artikkel om ølpolitikk nedenfor om hva som har skjedd i sommer.

På tross av alle de uvanlige omstendighetene brygges og planlegges det mye i øl-Norge; de fleste bryggeriene som har planer om å lansere juleøl (og det vil si de fleste) har vært i full gang med å brygge juleølvarianter mens vi andre har nytt sommervarmen. Resultatene får vi se senere i høst, men det mangler ikke på nyheter før den tid. Mer om dette kan du lese i denne utgaven av Norske Ølbrev.




Nytt fra Norge

5. august var det "International Beer Day", og feiringen her til lands ble lansert av Norske Øl-bloggere som var ivrige i å verve serveringssteder og folk til å slå et slag for håndverksbrygg denne dagen. Dessverre kom det etter hvert fram at all form for annonsering av dette var å anse som "ulovlig" i forhold til skjenkekontrollens tolkning av alkoholreklame på utesteder, noe som selvfølgelig la en viss demper på stemningen, men det ble likevel rapportert om flere festlige begivenheter omkring i landet; bl.a. kjøpte Hanne På Høyden i Bergen inn over 20 forskjellige øl fra Vinmonopolet og arrangerte åpen ølsmaking der publikum kunne betale for et visst antall smaksprøver og prøve seg fram igjennom det sortimentet som var tilgjengelig. "International Beer Day" er en artig (men ny) tradisjon vi i redaksjonen håper kan feste seg også her til lands etter hvert.

I Mandal har vi også fått en ny bryggeripub siden sist: "Provianten", som har foreløpig ikke rukket å lage så mye øl enda men satser friskt på å forsyne sine kunder med enda et kulinarisk innslag utover høsten - hjemmebrygget øl. Vi i redaksjonen ønsker lykke til, og håper sørlendingene kjenner sin besøkelsestid slik at prosjektet får vind i seilene.

I Tromsø ble Tromsø Ølfestival arrangert den 17-20. august, denne gangen bl.a. med en nyhet fra Mack (Amber Ale) og mye annet godt øl. Det har imidlertid vært stort fokus på musikk og kvantitetskonsum i likhet med tidligere år, noe som har fått den lokale ølkjenneren og historikeren Rune Blix Hagen til å gå ut i Nordlys med en utfording til festivalledelsen om å ta profileringen sin opp til vurdering. Det blir spennende å se hva som kommer ut av dette.


Nytt fra utlandet

Skotske BrewDog har nå lansert sin utgave Black Tokyo* Horizon, som er resultatet av et omfattende samarbeidsprosjekt mellom tre av Europas mest anerkjente håndverksbryggerier: BrewDog, Mikkeller og Nøgne Ø. Ølet er en imperial stout i absolutt tungvektsklasse, og skal være en fusjon mellom de tre bryggerienes aller største og sterkeste stout-utgaver. De andre bryggeriene skal også lage sin versjon etter hvert, men BrewDog er altså først ut. Du kan lese mer om deres utgave her.


Nytt om festivaler

3. og 4. september går Grünerløkka Mat og Mikrobrygg Festival av stabelen på Grünerløkka Brygghus. En ganske liten og intim festival som frister med blant annet musikk, barnevakt, hjemmebryggerkurs og anledning til å treffe representanter fra våre fremste håndverksbryggerier samt noen av våre større bryggerier. Inngang og aktiviteter er gratis, og selvfølgelig blir det også gode muligheter til å smake godt øl! Mer info om dette finner du her.

6. til 8. oktober er det duket for nykommeren Oslo Ølfestival i regi av Aker Brygge og Tjuvholmen. Det reklameres med over 50 arrangementer på over 25 serveringssteder og rikelig med smaksopplevelser av mat og drikke.

22. oktober arrangerer Jæren Ølklubb Ølfestivalen 2011 på Nærbø i nærheten av Stavanger. På dagtid blir det ølmesse med foredrag fra kjente ølpersonligheter som Espen Lothe (Kinn Bryggeri), Petter Nome (Bryggeriforeningen), Eddie Szweda (Midtfyns Bryghus, Danmark), Mike Murphy (Lervig Aktiebryggeri) og andre. På kvelden kjøres det en mer uhøytidlig "oktoberfest", så her er det duket for et vidt spekter av ølopplevelser.

Vi må vel også få lov å ta med et annet "beslektet" prosjekt noen av oss i redaksjonen er engasjert i:
29. oktober arrangeres nemlig noe vi tror vi er først ute med i Norge - en kompromissløs sake-aften! Venner av Nøgne Ø vil sammen med Nøgne Ø og Bølgen & Moi i Kristiansand presentere en helaften hvor alle retter er komponert spesielt for å serveres med forskjellige typer sake. Detaljene er langt i fra klare foreløpig, men vi lover at dette blir noe mye mer enn en sushikveld på byen. Følg med på VANØs blogg for mer informasjon når det nærmer seg.


Ølpolitisk

I løpet av sommeren slo Helsedirektoratet til og påla både Drikkeglede.no og Aass Bryggeri å fjerne mye av produktinformasjonen som var lagt ut på nettsidene deres, eller betale dagsbøter. Informasjonen har bevisst blitt lagt ut for å være i tråd med Vinmonopolets nettsider, som har sluppet langt billigere unna reklameforbudet, men har nå altså blitt slått ned på. Reaksjonene har vært flere og fargerike; Drikkeglede.no svarte med å lage en "sensurert"-kampanje på portalen, mens Aass Bryggeri fikk uventet hjelp fra Venstre, som i et tidlig valg-stunt la ut fjernet ølinfo på sine egne nettsider. Produktinfo-sidene ble således å betrakte som "politiske ytringer" og ikke reklame - noe som nok en gang illustrerer hva slags nivå av ordkløveri og nær sagt tilfeldige omstendeligheter som preger norsk jus og praksis omkring alkohol.


Ølnyheter fra bryggeriene

Som vi tidligere har nevnt, har Nøgne Ø og Ægir brygget øl sammen, og har nå offisielt gått ut med mer info. Ølet blir en kraftig tysk dobbelbokk ved navn Kollaborator, og mer info kan du lese her. Nøgne Ø kan også melde at deres nye India Saison er tappet på flaske og skal i første omgang primært til utlandet; om det også kommer noe til oss her hjemme er for tiden uvisst.

Atna
Atna Øl - "Johannes Konstknekt"
Atna Øl - "Rype Øl"

Kinn
Kinn - "H. Hjørnevik"

Lervig
Lervig - "Betty Brown"

Mack
Mack - "Bukta Hvete" (ny versjon)
Mack - "Amber Ale"
Mack - "Kölsch"

Ægir
Ægir - "Belgian Golden Ale"


Ølnyheter fra serveringsbransjen

Amundsen Bryggeri og Spiseri - "Hveteøl"

Schouskjelleren - "Summer Wheat"
Schouskjelleren - "Stim"
Schouskjelleren - "Cyclone"
Schouskjelleren - "Samba"
Schouskjelleren - "Kristel The Weekend Stripper"
Schouskjelleren - "Transport Helikopter"

Trondhjem Mikrobryggeri - "Quak! Ale"


Ølnyheter fra importørene

Belgia:
3 Fonteinen - "Zwet.be"
Brouwerij Roman - "Ename Blond"
Brouwerij Roman - "Ename Dubbel"
Brouwerij Roman - "Ename Tripel"
Brouwerij Roman - "Sloeber"
Brouwerij Roman - "Adrian Brouwer Dark Gold"

Danmark:
Beer Here - "Malus Pater"
Beer Here - "Lupulus"
Beer Here - "Dark Hops"
Beer Here - "Fat Cat"
Beer Here - "Ammestout"
Bierwerk - "Aardwolf" (Sør-Afrika, via det danske bryggeriet Beer Here)
Bierwerk - "Vlakvark" (Sør-Afrika, via det danske bryggeriet Beer Here)
Evil Twin - "Ale 404"
Evil Twin - "Ryan & The Beaster Bunny"
Grassroots/Löwenlund - "Dresden 45"
Herslev - "Mjølner" (2006)
Hornbeer - "Kiss The Frog"
Hornbeer - "Winterporter"
Nørrebro - "Ceske Böhmer"
Nørrebro - "Pacific Summer Ale"
Nørrebro - "Tripel de Lente Sauternes Barrel"
Xbeeriment - "Barack"
Xbeeriment - "Black Force One"
Xbeeriment - "Black Force One (Bourbon Barrel Edition)"

Italia:
Loverbeer - "Dama Brun'a"
Loverbeer - "BeerBrugna"
Loverbeer - "Marche’l Re"
Loverbeer - "D’uvaBeer"
Loverbeer - "BeerBera"
Loverbeer - "Papessa"
Panil - "Barrique Sour"

Nederland:
De Molen - "Ruig & Rood"

Storbritannia:
BrewDog - "Abstrakt AB:06"
BrewDog - "Bitch Please"
BrewDog - "Hardcore IPA"
BrewDog - "I Hardcore You"
Meantime - "London Porter"
Meantime - "Wheat"
Meantime - "Raspberry"
Meantime - "Chocolate"
Meantime - "Union" (tidl: "Vienna")
Meantime - "Yakima Red"
Meantime - "Pilsner"
Meantime - "London Lager"
Meantime - "London Stout"

Sverige:
Dugges - "Lager No. 1"
Dugges - "Brandmästare Andréns Törstsläckare"
Dugges - "Johannas Bästa"
Hantverksbryggeriet - "Sotarn"
Oppigårds Bryggeri - "Byggver CM Dubbel"

USA:
Dark Horse - "Fore Smoked Stout"
Founders - "Breakfast Stout"
Jolly Pumpkin - "iO Saison"
Left Hand - "400 Pound Monkey"
Left Hand - "Stranger Pale Ale"
Lost Abbey - "Angel’s Share"
Lost Abbey - "Red Barn Ale"
Southern Tier - "Back Burner"
The Bruery - "Saison Rue"



Som vanlig presiserer vi at dette er øl som er kommet inn i begrensede mengder og at det kun er et fåtall steder som fører disse, og sannsynligvis ingen steder som har absolutt alle...


Da sier vi i redaksjonen takk for denne gang - fram til neste utgave: SKÅL! :-)


Skummende og vennlig hilsen fra
Stian Krog, Erik Dahl og Yngvar Ørebek
NORØL - Norske Ølvenners Landsforbund

Thursday, September 01, 2011

Innfører Sarpsborgs politikre bompengeskatt etter valget, mister en hel generasjon politikre all kred. Hele byen vil snu ryggen til de.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg vil politikkera snikinnføre bompengeskatten ETTER valget. Innfører Sarpsborgs politikre bompengeskatt etter valget, mister en hel generasjon politikre all kred. Hele byen vil snu ryggen til de. Noen må sette foten ned og fortelle skattelskerne i den rødgrønne regjering, at nok er nok! SNU DE RYGGEN!

Prøver "de" å skjule noe? Det viser seg (Aftenposten) at politihelikopteret kunne vært i lufta klokka 1630. Helikopteret "ser" på flere kilometers avstand og de har trenet med skarpskyttere fra Deltastyrken ombord. Vi vil ikke vente et år på svarene, vi vil ha de nå! Dette står i sterk strid med hva politiet tidligere har opplyst.

Justisministeren "kan ikke huske" å ha blitt informert av PST om at Anders Behring Breivik var blitt fanget opp av antiterrorsystemet Global Shield. Det er noen som juger systematisk her. Er det PST? Rull hoder. Vi vil ikke vente et år på svarene, vi vil ha de nå!

Så litt om "politisk økonomi".

Global Economic Downturn: A Crisis of Political Economy
Created Aug 9 2011 - 03:54

By George Friedman

Classical political economists like Adam Smith or David Ricardo never used the term “economy” by itself. They always used the term “political economy.” For classical economists, it was impossible to understand politics without economics or economics without politics. The two fields are certainly different but they are also intimately linked. The use of the term “economy” by itself did not begin until the late 19th century. Smith understood that while an efficient market would emerge from individual choices, those choices were framed by the political system in which they were made, just as the political system was shaped by economic realities. For classical economists, the political and economic systems were intertwined, each dependent on the other for its existence.

The current economic crisis is best understood as a crisis of political economy. Moreover, it has to be understood as a global crisis enveloping the United States, Europe and China that has different details but one overriding theme: the relationship between the political order and economic life. On a global scale, or at least for most of the world’s major economies, there is a crisis of political economy. Let’s consider how it evolved.

Origin of the Crisis

As we all know, the origin of the current financial crisis was the subprime mortgage meltdown in the United States. To be more precise, it originated in a financial system generating paper assets whose value depended on the price of housing. It assumed that the price of homes would always rise and, at the very least, if the price fluctuated the value of the paper could still be determined. Neither proved to be true. The price of housing declined and, worse, the value of the paper assets became indeterminate. This placed the entire American financial system in a state of gridlock and the crisis spilled over into Europe, where many financial institutions had purchased the paper as well.

From the standpoint of economics, this was essentially a financial crisis: who made or lost money and how much. From the standpoint of political economy it raised a different question: the legitimacy of the financial elite. Think of a national system as a series of subsystems — political, economic, military and so on. Then think of the economic system as being divisible into subsystems — various corporate verticals with their own elites, with one of the verticals being the financial system. Obviously, this oversimplifies the situation, but I’m doing that to make a point. One of the systems, the financial system, failed, and this failure was due to decisions made by the financial elite. This created a massive political problem centered not so much on confidence in any particular financial instrument but on the competence and honesty of the financial elite itself. A sense emerged that the financial elite was either stupid or dishonest or both. The idea was that the financial elite had violated all principles of fiduciary, social and moral responsibility in seeking its own personal gain at the expense of society as a whole.

Fair or not, this perception created a massive political crisis. This was the true systemic crisis, compared to which the crisis of the financial institutions was trivial. The question was whether the political system was capable not merely of fixing the crisis but also of holding the perpetrators responsible. Alternatively, if the financial crisis did not involve criminality, how could the political system not have created laws to render such actions criminal? Was the political elite in collusion with the financial elite?

There was a crisis of confidence in the financial system and a crisis of confidence in the political system. The U.S. government’s actions in September 2008 were designed first to deal with the failures of the financial system. Many expected this would be followed by dealing with the failures of the financial elite, but this is perceived not to have happened. Indeed, the perception is that having spent large sums of money to stabilize the financial system, the political elite allowed the financial elite to manage the system to its benefit.

This generated the second crisis — the crisis of the political elite. The Tea Party movement emerged in part as critics of the political elite, focusing on the measures taken to stabilize the system and arguing that it had created a new financial crisis, this time in excessive sovereign debt. The Tea Party’s perception was extreme, but the idea was that the political elite had solved the financial problem both by generating massive debt and by accumulating excessive state power. Its argument was that the political elite used the financial crisis to dramatically increase the power of the state (health care reform was the poster child for this) while mismanaging the financial system through excessive sovereign debt.

The Crisis in Europe

The sovereign debt question also created both a financial crisis and then a political crisis in Europe. While the American financial crisis certainly affected Europe, the European political crisis was deepened by the resulting recession. There had long been a minority in Europe who felt that the European Union had been constructed either to support the financial elite at the expense of the broader population or to strengthen Northern Europe, particularly France and Germany, at the expense of the periphery — or both. What had been a minority view was strengthened by the recession.

The European crisis paralleled the American crisis in that financial institutions were bailed out. But the deeper crisis was that Europe did not act as a single unit to deal with all European banks but instead worked on a national basis, with each nation focused on its own banks and the European Central Bank seeming to favor Northern Europe in general and Germany in particular. This became the theme particularly when the recession generated disproportionate crises in peripheral countries like Greece.

There are two narratives to the story. One is the German version, which has become the common explanation. It holds that Greece wound up in a sovereign debt crisis because of the irresponsibility of the Greek government in maintaining social welfare programs in excess of what it could fund, and now the Greeks were expecting others, particularly the Germans, to bail them out.

The Greek narrative, which is less noted, was that the Germans rigged the European Union in their favor. Germany is the world’s third-largest exporter, after China and the United States (and closing rapidly on the No. 2 spot). By forming a free trade zone, the Germans created captive markets for their goods. During the prosperity of the first 20 years or so, this was hidden beneath general growth. But once a crisis hit, the inability of Greece to devalue its money — which, as the euro, was controlled by the European Central Bank — and the ability of Germany to continue exporting without any ability of Greece to control those exports exacerbated Greece’s recession, leading to a sovereign debt crisis. Moreover, the regulations generated by Brussels so enhanced the German position that Greece was helpless.

Which narrative is true is not the point. The point is that Europe is facing two political crises generated by economics. One crisis is similar to the American one, which is the belief that Europe’s political elite protected the financial elite. The other is a distinctly European one, a regional crisis in which parts of Europe have come to distrust each other rather vocally. This could become an existential crisis for the European Union.

The Crisis in China

The American and European crises struck hard at China, which, as the world’s largest export economy, is a hostage to external demand, particularly from the United States and Europe. When the United States and Europe went into recession, the Chinese government faced an unemployment crisis. If factories closed, workers would be unemployed, and unemployment in China could lead to massive social instability. The Chinese government had two responses. The first was to keep factories going by encouraging price reductions to the point where profit margins on exports evaporated. The second was to provide unprecedented amounts of credit to enterprises facing default on debts in order to keep them in business.

The strategy worked, of course, but only at the cost of substantial inflation. This led to a second crisis, where workers faced the contraction of already small incomes. The response was to increase incomes, which in turn increased the cost of goods exported once again, making China’s wage rates less competitive, for example, than Mexico’s.

China had previously encouraged entrepreneurs. This was easy when Europe and the United States were booming. Now, the rational move by entrepreneurs was to go offshore or lay off workers, or both. The Chinese government couldn’t afford this, so it began to intrude more and more into the economy. The political elite sought to stabilize the situation — and their own positions — by increasing controls on the financial and other corporate elites.

In different ways, that is what happened in all three places — the United States, Europe and China — at least as first steps. In the United States, the first impulse was to regulate the financial sector, stimulate the economy and increase control over sectors of the economy. In Europe, where there were already substantial controls over the economy, the political elite started to parse how those controls would work and who would benefit more. In China, where the political elite always retained implicit power over the economy, that power was increased. In all three cases, the first impulse was to use political controls.

In all three, this generated resistance. In the United States, the Tea Party was simply the most active and effective manifestation of that resistance. It went beyond them. In Europe, the resistance came from anti-Europeanists (and anti-immigration forces that blamed the European Union’s open border policies for uncontrolled immigration). It also came from political elites of countries like Ireland who were confronting the political elites of other countries. In China, the resistance has come from those being hurt by inflation, both consumers and business interests whose exports are less competitive and profitable.

Not every significant economy is caught in this crisis. Russia went through this crisis years ago and had already tilted toward the political elite’s control over the economy. Brazil and India have not experienced the extremes of China, but then they haven’t had the extreme growth rates of China. But when the United States, Europe and China go into a crisis of this sort, it can reasonably be said that the center of gravity of the world’s economy and most of its military power is in crisis. It is not a trivial moment.

Crisis does not mean collapse. The United States has substantial political legitimacy to draw on. Europe has less but its constituent nations are strong. China’s Communist Party is a formidable entity but it is no longer dealing with a financial crisis. It is dealing with a political crisis over the manner in which the political elite has managed the financial crisis. It is this political crisis that is most dangerous, because as the political elite weakens it loses the ability to manage and control other elites.

It is vital to understand that this is not an ideological challenge. Left-wingers opposing globalization and right-wingers opposing immigration are engaged in the same process — challenging the legitimacy of the elites. Nor is it simply a class issue. The challenge emanates from many areas. The challengers are not yet the majority, but they are not so far away from it as to be discounted. The real problem is that, while the challenge to the elites goes on, the profound differences in the challengers make an alternative political elite difficult to imagine.

The Crisis of Legitimacy

This, then, is the third crisis that can emerge: that the elites become delegitimized and all that there is to replace them is a deeply divided and hostile force, united in hostility to the elites but without any coherent ideology of its own. In the United States this would lead to paralysis. In Europe it would lead to a devolution to the nation-state. In China it would lead to regional fragmentation and conflict.

These are all extreme outcomes and there are many arrestors. But we cannot understand what is going on without understanding two things. The first is that the political economic crisis, if not global, is at least widespread, and uprisings elsewhere have their own roots but are linked in some ways to this crisis. The second is that the crisis is an economic problem that has triggered a political problem, which in turn is making the economic problem worse.

The followers of Adam Smith may believe in an autonomous economic sphere disengaged from politics, but Adam Smith was far more subtle. That’s why he called his greatest book the Wealth of Nations. It was about wealth, but it was also about nations. It was a work of political economy that teaches us a great deal about the moment we are in.

Global Economic Downturn: A Crisis of Political Economy is republished with permission of STRATFOR.

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | cheap international calls