Vyrde Lesar.
I
Sarpsborg er man opptatt av misbruk av fellesskapets goder. Bra. Det viser seg at Olførern "gir bort" sentrumstomter, at Karl Ivar jukser med boligen (er han vaktmester), AUF leverte inn falske medlemslister (når Jens var sjef ?), noen kjøper seg biler i 800 000 kroners klassen og Kristin halvorsen har vært på KUBA. Ja, vi husker alle valget der hun nesten tapte plassen på Tinget og kom hjem fra KUBA i full fart. Hvem hadde betalt den turen montro?
I Sarpsborg er Høirepolitikere medlemmer av den samme losjen som boligspekulanter og Olførern drar på foppalltur til Ålesund. Bønder melder inn og får erstattet 100vis av svarte sauer hvert år, noen bor ikke sammen (det gjelder ikke kun utlendinger) og andre vet hvor vinduene på Stenbekk havnet. Når de sa det fikk de bygningstillatelse selvom de tilhørte NKP.
AP-jurister og skeive-menn brukte stortingets ventelønn til årelange "studieopphold" i henholdsvis Roma og London, og i Sarpsborg må de jentene som går på 11 og 17 og 9 og 23% stillinger stille seg BAK i køen når sommerjobbene skal deles ut på sykehjemmene (hmmmm....), den bredeste veien heter Sportsveien og HER skal ingen blokk bygges, GIN TONIC takk !!
Og noen håbbnåbber de politiske glittrestjerner når de feirer 75års dag, mens arbeiderne står utenfor med lua i den ene hånda og et fotoapparat i den andre. Jepp, jepp .. vi er på vei mot ... mot ... mot ??
Norsk veipolitikk i grøfta
16.jun 2006 05:00
Av: Audun Farbrot, Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon
Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter distriktshensyn, og i liten grad etter kost-nytte vurderinger og andre faglige prinsipper, dokumenter forsker Knut Boge i ny doktoravhandling.
Derfor henger Norge i dag 30-60 år etter de fleste vestlige land i utbyggingen av motorveier, ifølge BI-forskeren.
Samtidig er knapt noe annet europeisk land mer avhengig av gode veier enn nettopp Norge:
Spredt bosetting øker transportbehovet og gjør det vanskelig å bygge ut attraktiv kollektivtransport.
Norsk næringsliv sliter dessuten med store tids- og avstandshandikap som følge av lokaliseringen i Europas utkant.
Som om det ikke var nok sliter Norge med et mangelfullt stam- og motorveinett mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.
Avdekker slående forskjeller
Knut Boge er forsker ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI, og er tilknyttet Senter for næringslivshistorie.
Boge står bak doktoravhandlingen "Votes Count but the Number of Seats Decides - A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian Road Polic".
I denne har han sammenlignet veipolitikken i Norge, Sverige og Danmark gjennom hele 1900-tallet, og opp til våre dager.
Han avdekker slående forskjeller mellom de tre landene, og mener å kunne forklare hvorfor Norge har ført en veipolitikk som er fundamentalt annerledes enn i de fleste andre vestlige land.
Norge langt etter
Sverige og Danmark har i dag nærmest fullført investeringene i nasjonale stam- og motorveisystemer mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.
Forsker Knut Boge, Handelshøyskolen BI. - Norge ligger fortsatt 30-60 år etter de fleste vestlige industriland når det gjelder utbyggingen av det nasjonale stam- og motorveisystemet, hevder Boge i sin doktorgradsavhandling.
Boge påviser at Sverige sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ekspertstyrt veipolitikk, mens Danmark sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ministerstyrt veipolitikk.
Ekspert- og ministerstyre skjermet veipolitikken mot henholdsvis Rikdsdagens og Folketingets detaljstyring.
Stortingets politiske logikk
Norge har valgt en helt annen vei enn våre svenske og danske naboer.
Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter Stortingets politiske logikk som er diktert av valgordningen, og ikke etter kost-/nytte vurderinger eller andre faglige prinsipper, slik som i de fleste andre land.
Norske myndigheter frikoblet dessuten veipolitikken fra næringspolitikken etter 1945, og regnet veier mer som sosiale velferdsgoder enn en transportinfrastruktur.
Samtidig overså Finansdepartementets økonomer veier og andre samferdselsinfrastrukturers betydning for fremtidig økonomisk vekst.
- Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, hevder Boge.
Han kan i sin doktorgradsavhandling dokumentere at stortingsrepresentantenes individuelt rasjonelle beslutninger i mange tilfeller har ført til en kollektivt irrasjonell veipolitikk i Norge.
Bompenger gir rådyre veier
Knut Boge retter også et kritisk søkelys mot den praksis der Stortinget siden midten av 1980-tallet har tildelt veiinvesteringene til de fylkene som er mest villige til å påta seg bompengeprosjekter.
Dette skjer gjennom etablering av fylkeskommunale bompengeselskaper som hel- eller delfinansierer byggingen av statens veier med lån fra banker eller andre kredittinstitusjoner.
Denne ordningen har gjort banker og andre med økonomiske egeninteresse av flest mulig bompengeprosjekter til sterke veipolitiske aktører.
Politisk hestehandel i 1985
I de fleste andre land betraktes stamveier og motorveier som en statsoppgave tilsvarende nasjonalt forsvar og håndhevelse av lov og rett, konstaterer Boge.
Fylkenes alternativ til bompengefinansiering er å vente et uvisst antall år på skattefinansierte veier.
- Innføringen av allmenn bompengefinansiering etter en politisk hestehandel i 1985 sparte både stortingsrepresentantene og de politiske partiene for politisk kostbare omprioriteringer, hevder BI-forskeren
***************************
SUN og ALTO (?) sa i sin tid : The NET is the computer (og de hadde rett), nå når Gatseren Bill trekker seg fra Microsoft for å jobbe med filantropi (han har gitt bort nærmere 100 milliarder allerede - kappitalisten), vil det være rett å si :
The Marketing is the software.
Ingen har noengang gjort så mye for så mange. PC revolusjonen fra DOS til Vista, fra Word Perfect til Office Live er helt og holdent Bill Gates sitt verk. Beklager SV, men Apple er superkapitalistisk, monopolistisk (se på iPod) og insanely tullete (om man ikke mener at iPod er viktigere enn regneark da).
Roger Larsen
July 06, 2006
Roger Larsen
