Feire fortiden ? Ikke faen !

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skrives det om fortiden, men det var i Tune "byen" lå - ved kirken, hvor vann og landeveien møttes - å feire en liten borg ved elva ? Ja, ja ... Bodene lå under vann, da vi hadde det første tinget ved Tunevannet. Vi drakk mjød og så utover fiskegrunnen ....

Det er fremtiden vi bør feire i 2016. Vi er et flerkulturellt samfunn og bør legge feiringen an kristenkorset bak oss.

Vi bør se framover og inkludere hele viksiden, Gøteborg, Udevalla, Strømstadområdet, Halden, Fredrikstad, Moss og Oslo. Innlede et sterkere forhold til EU, og la Haga, Senterpartiet, SV og et landbruk som muligens ville tilfredsstille Olav den Hellige, seile sin egen sjø. I en globalisert verden, med muligheter og problemer, er neppe subsidierte gressgreeere noe som har livets rett. Og den håpløst gammeldagse norske primærnæring nærmer seg stupet, ledet av blinde fagforeningspamper som uler sine mantra : subsidier, subsidier, subsidier og nei til modernisering ! Jeg synes synd på denne næringen, den vil få en trist sorti, for det finnes vel en grense for hvor mye av oljefondet vi skal søle bort på uproduktivitet ?

Det er samarbeidet i denne landsdelen som bør feires, samarbeid om

industri - infrastruktur må bli bedre OG billigere: nei til bompenger,
forsking (vi må støtte Borregaard, ikke bruke penger på å gre gress),
imigrasjonen (den vil bare øke og bra er det for her skal vi hente arbeidskraften, men vi må skynte oss og vi må være grådige, vi kan ikke bare ta imot de som vil tygge khat),
samarbeid om kunder (om skoler havner i Fredrikstad, Halden eller Moss er mindre viktig - det som er viktig er at de som blir utdannet blir på Viksiden),
helse - om sykehuset ligger i Fredrikstad eller Moss eller Halden - ingen betydning,
skatt - lik skatt - ingen skatt på bolig og formue, men det vi betaler skal forbli i regionen
subsidarieprinsippet - Pizzabua til Halil er viktigere enn Peppes og MacDonnald.

Vi må samarbeide om å påny bli spesielle (identitare), byutvikling og biblioteker og kultur er viktig, men byene er jo snart kopier av ?? ja av hva :

Lokale arkiteketer nå ! Nei til kaninbur, brunostblokker og drap på de lokale løkker.

Roger Larsen

Read more »

Løsningen

Vyrde Lesar.

Her er løsningen. !

Desverre, her rett under innflyvningen til Rygge hvor Sylvia Brustad lander når hun ikke skal hjem til distriktet sitt, kommer det ALDRI et sykehus.



Roger Larsen

ps: syphilia Morgenstierne har skrevet om bøker : jeg kan fortelle at hverken Anne Holt (hun konstruerer bøker) eller Ragde er forfattere (Ragde skriver dårlige TV-serier) , de har ingenting i innkjøpsordningen å gjøre.

Read more »

kryssord

Vyrde lesar.

 

Roger larsen 

Read more »

Bibbliotek

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg gikk det vistnok bra med Olavdagene, om man i tillegg fikk koblet både BedeMarten og Olavstutogkjør på Greåker til denne feiringa, så ville det være skritt i riktig retning. Vikinghøvdingen Tommy ute i Eidet gjør det allerede gørbra, så da er vel mine "bekymringer" litt for bekymrete da ? Tenk om man fikk en skikkelig scene mellom glassstæsjen og Matstova på Tørje i tillegg, da kunne man arrangere skikkelige Tørjball og greier og greier.


Helt siden noen skiftet dør i Greåkergutten Ove Bang sitt monumentale funkibibliotek, har det kun gått en vei med Sarpsborg Bibliotek. Grunnet ekstrem beslutningsvegring i det airkondisjonerte rådhus, er biblioteket på vei fremad i alle retninger. Det er på tide med en beslutning, og beslutningen skal være å legge ned småfilialene (er det noen som egentlig vet når de er åpne ?) og smelle til med et signalbygg, allerhelst i Østre, isammen med den nye teknikken (men noen har jo vært på fotballkamp, så da forblir vel Jordet best), det nye polet, den nye posten (så river vi den stygge klædassjen som rommer posten i dag - du finner forøvrig slike klædassjer over det ganske land - til og med i Drøbak !!!) og så redder vi Sarpsborg som by. Men vi har jo Jordet, dessverre.

Et jorde som for øvrig ligger ved Haraldstadmyra, og den som stikker spaden i dette forhexede området, er modig. Her hviler rastløse sjeler på søken etter sitt elskede Svverige, i uinvidd jord. Den som tar det første spadtak i denne myra fyllt av fortapte sjeler, synes jeg synd på. Jeg har selv opplevd de en mørk vinterkveld i skogene rundt Tveterbutikken. Aldri har tenåringsføtter løpt så raskt og aldri vendte vi tilbake.

Sarpsborg bibliotek har ingen lesesal, et lite avisrom som er fullt når det er tre lesende, omtrent ingen tidsskrifter (Fredrikstad har 151 +++, jeg har tellt), dårlig utvalg av musikk (fredriksta har et rom omtrent på størrelsen av den gamle lesesalen), ingen kinokrok, ingen skikkelig dataplass (alle kan se hva du gjør OG PLASSENE ER I veien), det er intet stillerom, et sted å roe ned, ingen lokalavdeling (fredrikstad har en BETJENT) kort sagt ; tiden har gått fra biblioteket, 50 tallet er slutt (kanskje ikke i bygget med airkondisjonering 0g hvorfor er det ikke airkondisjonering i sykehjemmene forresten ?)

Jeg har derfor, i all beskjedenhet, tegnet et nytt bibliotek. (se lenger nede på siden) Mine evner er ringe, min hjerne liten (og krympende), men biblioteket har jeg brukt siden 1959, og mitt hjerte banker for Bibliotekene. Kommer jeg til en ny by, så er det omtrent rett på Biblioteket. Hammerfest hadde allered for 10 år siden et bedre Bibliotek enn vi har, Mysen har et bedre bibliotek enn vi har, Fredrikstad har et ....

Første etasje er det gamle bibliotek, men de andre etasjene er doble. Det er lavere under taket, men mer plass. Toppen består av glass, men i to skikt, det innerste roterer slik at det skygger for sola, og toppen er en kapsel av glass, som kan taes vekk på vakre netter slik at man kan skue mot stjernene og universene.


Roger Larsen.

Ps : Illere enn ille:

Fra Rygge til Kroatia i en FOKKER 100

Jeg trodde disse gammeldagse forurenserne forlengst var parkert, da de ikke bare børnær tonnevis med benzin, men også er et vedlikeholdsmareritt. Velkommen til Rygge, men vennligst ikke fly inn over Sarpsborg. Det får holde med at det drøsser ned meteoritter i Moss !!

Read more »

Olav. Olav ?

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har de derre (ikke bandet) Olavsdagene begynt. Jeg har liksom ikke fått det helt med meg og det har visstnok ikke den gemene hop heller. Kanskje det skorter litt på PRn. Glissent i Kulås, men fullt på Amfin. Full fart på Greåker, men litt tynnere i rekkene på hellerisnings og på bytur. (Men tenk om noen engasjerte Eliassen noen måneder/uker/dager som byguide om sommern dere - fra tørje hver dag klokka 10 eller 11 eller ....)

Ridderturneringen ble ikke stormet, hverken av tilskuere elle andre. Andre ?

Hvem representerer egentlig disse ridderne montro ? Og hva representer Olav den Hellige oppe i dette her ? Er en nesegrus feiring og beundring av kongen som kristnet landet, betimelig i et flerkulturellt samfunn ? Eller feirer vi Borg, middelalderbyen han grunnla ?

Men det var ved Tune kirke det egentlige samlingspunktet hadde vært. I årtusner krysset vannveiene og landveiene her. (landeveien kommer jo av det motsatte av vannveien). Havet nådde omtrent opp til Obs for kun 5000 år siden, Glomma var uregulert og hadde muligens en annen årssyklus enn i dag (og via Glomma og Vestevannet kom langveisfarende handelsfolk), de lokale bøndene brukte også Tunevannet, og landeveien på Ratoppen (som i dag kalles kongeveien), krysset vannveiene. Her var nok skjøger, soppselgere, matstover og overnattingssteder, leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge før Borg i det hele tatt var påtenkt.

Sarpr - fossen - var mindre, havet stod høyere, og det som foregikk her, var vel jakten på lax. Annen jakt, jagejakt, foregikk blandt annet i Kurlandskogen, de som ser seg nøye om, ser steder velegnet for samarbeidsjakt med stup og daler som dyr kunne jages gjennom. Rein ? Bjørn ? Elg ? But that was long ago !

Roger Larsen.

Read more »

Ikke av han Ivan Kristoffersen, tidligerer redaktør i Nordlys. Men om Harald Rex sine venner.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg eller omegn. Gjeeesp, gjeesp.

Jeg skjønner ikke hva de tenker på. Vi skal jo ha opplevelsessenter på Jordet vårt !! Og det er nok helt sikkert derfor turistene kommer til Norge, for å gå på Opplevelsessenter. Hva med spøkelseshus, og McDonnaldsbutikk og ... alle Tyskere legger nok igjen tusenlapper på et slikt senter, spesiellt når de er på vei til Nordkapp, Vestlandet eller andre opplevelsesentre.

Lurer på om det er mange barn i de tyske bobilene jeg, om de svinger av E6 rett etter grensa for å betale noen hundrelapper for å se Norgesbygget . Ja de reiser jo helt sikkert på lykke og fromme, uten kart, uten peiling på hvor de skal og så ser de en pil : OPPLEVELSESSENTER : Helga !! Ist das den Weg zum die alte Stadt in Fredriksstad oder den Weg zum die Festung Haldens ? (entschuldigen sie die Sprache). Trallalla .....

Også har jeg skrevet brev til Fiskeridepartementet, og det følger her:

******************************************************

Etter at man har innført 15kg grense på turistfiske, er det noe jeg lurer på. Gjelder denne grensa for alle ?

Sakset fra Aftenposten :

Hertugen av Roxburgh, som i 28 år har jaktet på storlaksen i Alta. Dagens lord, Guy Roxburgh, er sjette generasjon som fisker i det som regnes blant verdens beste lakseelver.

I år reiste han hjem mer begeistret enn noensinne. 53 laks ble den samlede fangsten.

"Det mest utrolige fisket på 28 år" skriver han i en mail til Alta Laksefiskeri Interessentskap, som eier fiskerettighetene til elven.

********************

Spørsmålet er alså : Gjelder grensa på 15kg filet både for Jørgen Deutchmann og jarler med egne slott, egne fly og som er Harald Rex sine venner ?

Roger Larsen

Read more »

E6 og politisk galskap.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg snakker man om feil prioritering av veier, og om en kollaps i Nedre Glomma trafikken. I fredrikstad står vistnok trafikken stille, regelmessig. Det skyldes de TO rundkjøringene ved krysset i nærheten av brua som ødelegger for hverandre. I stedet for å avhjelpe trafikksituasjonen, forværrer de den. Jeg har vært og sjekka, akkurat som jeg gjorde når Olførern her i sarp tøt rævva ta seg om Særpebruæ. Det var ikke Særpebruæ som var problemet, og i Fredrikstad er den doble rundkjøringen et problem. I tillegg er trafikkflyten lite styrt med enveiskjørte veier. Det er ikke nok å ta parkeringsavgifter for å styre trafikk, MAN MÅ TENKE I TILLEGG !!

Ellers så har våre politikere brukt penger på andre feilpriorioteringer. Den påtenkte Hardangerbrua til 3-4-5-6 milliarder er bortkastet som hestemøkk på skiva. Et av poengene ved å bygge den var : den kan bli en turistattraksjon !!! Herregud !

Og jeg teller trafikk : på fem minutter traff jeg 150 biler på E6. Da gikk det sikkert like mange i min retning. 300 biler på fem eller ti minutter, who cares, det var ikke plass til fler. Da er det beroligende at våre aller upperste, våre Lundteigner, synes dette er helt greit : (fra DN)

Dagens Næringsliv har skrevet om doktorgradsavhandlingen til BI-forsker Knut Boge. Han har sammenlignet veiinvesteringene i Norge, Sverige og Danmark. Forskjellen er, ifølge Boge, ikke at Norge har brukt mye mindre penger enn våre naboland, men at pengene er brukt annerledes. Det har ikke vært prosjektenes lønnsomhet og nytte som har vært avgjørende for hva som er blitt bygget ut. Distriktspolitiske hensyn har veid like tungt, og ofte tyngre.

Den som river seg i håret over veistandarden i sentrale strøk av et rikt land som Norge, bør prøve for eksempel tunnelen til Magerøya i Finnmark. Der ligger en drøy milliard kroner investert i et prosjekt med i gjennomsnitt 300 biler i døgnet.

Slik er det blitt selv om forskere som for noen år siden forsøkte å påvise noen positive distriktspolitiske effekter av den type veiinvesteringer, ikke fant det. For på alle de politiske partienes landsmøter, unntatt SVs, er det få ting som engasjerer like mye som debatten om veier. Selv i Kristelig Folkeparti tales det varmere for den brede vei enn for den smale. Alle partiers fylkeslag har kostbare prosjekter som de absolutt må ha penger til, selv om de økonomiske analysene viser at de ikke bør få det.

Resultatet er at det settes i gang nye prosjekter både her og der, men at hvert enkelt prosjekt får så lite penger at det tar lang tid før de blir ferdige, hvis de i det hele tatt blir det. Det er mer stas for politikere å få bevilget den første kronen enn den siste. Og det er mer stas å bevilge en krone til et nytt prosjekt enn til asfaltering og vedlikehold.

Lite tyder på at styringen er i ferd med å bli bedre. Denne våren har Stortinget vedtatt bygging av Hardangerbroen. Prosjektet er et rent underskuddsforetak. Den samfunnsøkonomiske nytten er på minus en halv milliard kroner. Men slikt velger partiene på Stortinget å se bort fra. I stedet viser de til at Norge nå får en av verdens lengste hengebroer og at «Brua kan verte ein attraksjon i seg sjølv».

Det verste er at mange politikere kaller slikt investeringer. Ulønnsomme investeringer er ikke investeringer. Det er forbruk.

*****************

Roger Larsen

Read more »

Nei, det er Høyre det.

Vyrde Lesar.

Vi vet nå at 40 års etterslep på utviklingen av norske veier og Østlandske spesiellt, skyldes at Krf satt i regjering med Venstre og Høyre for et års tid siden. De vant det siste valget også, men siden det IKKE er en mann en stemme her i dette demokratiet, tapte de valget. Nu skal det bli andre boller (har noen sett Jens forresten ? Er han fortsatt oppe hos AKP-Valla å får gode råd?) og bollene de ser vi her. På Bjortoppen, skolevei, sykkelvei, bilvei og bussvei. Hoi !!! Hvor det går !

tre års ventetid på telefon på 70tallet = typisk høyre, storbyene i forfall på 70 og 80 tall = typisk høyre .... ja dere husker vel boliginspektørene som sjekket at du ikke hadde for dyr tapet (riv den ned og sett opp en billigere), Kulåsforfall = høyre ... ho er bra hu derre som var på fjærnsynet i går,, ehh ... hu har visstnok vært noen år på tinger for Østfold, men jeg husærnte navnet hennes. Spesialist på Nanoteknologi er hu også.






Roger Larsen 

Read more »

Av han Ivan Kristoffersen, tidligerer redaktør i Nordlys.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg er blekka ikke oppdatert klokka 0612. Ellers så sier jeg : drit i Tørje, prøv heller å redde Gågata. Men det betyr vel ikkenoe hva jeg sier, jeg seller jo ikke ittalienske lefser eller smultkokte, knuste kuer. Den nye Høyskolen og ungdomsskolen til Sentrum, biblioteket til Østre bydel ISAMMEN med polet. Og det betyr vel ikke noe hva de som seller pottitter sier heller, se forøvrig nedenfor :

Bonde og fisker - hver sin vei (Ivan Kristoffersen)

I Nord-Norge sto bonde og fisker sto sammen gjennom århundrene i kampen for livet, bosettingen og ressursene. Fiskarbonden med den handlekraftige kjerringa holdt liv i bygdene fra fjordene til det ytterste skjær.

Av: Ivan Kristoffersen, Tromsø
Mange har forsøkt å gjenskape det gamle fellesskapet uten å lykkes med å stanse nedbyggingen i landbruket. Nå har bonde og fisker gått hver sin vei i den globale sirkulasjonen av mat og matproduksjon som vi er en del av alle sammen.

Det nye, ferske sammenbruddet for den frie verdenshandel i Verdens Handelsorganisasjon, har enda en gang avslørt den norske dobbeltrollen. Mens bøndene pustet lettet ut, ble det bannet og svertet i fiskeværene. Landbruksminister Terje Riis -Johansen, utenriksminister Jonas Gahr Støre med bidrag fra fiskeriminister Helga Pedersen skrevde så godt de kunne over de vidtfavnende norske særinteressene: På den ene siden en aggressiv norsk eksportnæring av sjømat, på den annen en subsidietung landbruksnæring som ikke opptrer i særlig grad på de internasjonale markeder.

Industri
Landbruk og fiske kalles ennå for primærnæringer, selv om matproduksjon er blitt industri både på kjøtt og fisk. Men de gamle forbundsfeller har gått i hver sin retning i valget mellom marked og bygdenæring. Heldigvis klarte Norge i selskap med den såkalte G10-landsgruppen å seile unna rollen som syndebukk. Skylden for sammenbruddet fikk USA og EU, der de globale dobbeltrollene ikke var et hakk bedre eller verre. På den ene side en rørende vilje til fri verdenshandel med en utstrakt hand til fattige bønder i u-land. På den annen en dyptgående proteksjonisme for egne bønder og egen industriproduksjon. Europas gamle bondemakt slapp ikke grepet på subsidiene.

Alt dreier seg om maten, bosettingen, framtida og naturen. Det er derfor et gammelt og velbrukt pampevelde som kommer opp igjen, når lederen i Norges Bondelag går løs på bondevennlige Nationen fordi bladet nylig lettet på sløret og trykket listen over de 500 toppene som får produksjonsstøtte i landbruket med milliardæren Carl Otto Løvenskiold aller øverst. Landbruksstøtte og fordeling av pengene handler om politikk som igjen stiller krav til åpenhet om hva støttemidler skal brukes til: Spre distriktspolitikken med de små brukene eller sløse dem bort på de store maskindrevne godsene. Hvor viktig den diskusjonen er viser den forrykende debatten om EUs subsidietunge landbruksnæring som stikker av med omtrent halvparten av felleskassa i Brussel.

Samme skjevhet i EU
Onde tunger sier at det er EUs landbruksstøtte som holder liv i britiske lorder og danske adelsfolk, ennå mens godsene og slottene står slik de har gjort gjennom noen århundre av landlige og forfalne idyller. Påstanden er ikke helt bak mål. En dansk oversikt i avisa Politiken viste nylig de samme skjevheter i EU som Nationen har avdekket i den store norske bygdeidyllen. Det er store konserner og godseiere som innkasserer landbruksstøtten. Men nå har EUs danske landbrukskommissær Mariann Fischer Boel startet arbeidet med å legge om de gamle støtteordningene som bare gjorde vondt verre. De påførte unionen gigantiske utgifter til eksportstøtte for å selge overproduksjonen billig i konkurranse med bønder i u-landene.

Trylleordet er et maksimum loft på 2,2 millioner kroner over den støtte EUs bønder kan få fra felleskassa i Brussel. Muligens rammer det noen få godseiere som får mer enn 2,2 millioner. På EU-plan, inklusiv de nye landbrukstunge medlemsland fra det gamle Øst-Europa, vil det skjære knapt 7,5 milliarder av den samlede EU-støtten på rundt 320 milliarder kroner. Som et frontsignal på det som kommer har Fischer Boel kuttet ned på sukkerproduksjonen. Nå truer hun med å helle ut noen hundre tusen liter viner i den hensikt å øke vinkvaliteten i Europa. Det er også et solid tegn i tida: Støtten skal i økende grad gå til kvalitet, til miljø og sikkerhet.

Tvetydig
Svaret fra bøndene er kjølig og beregnende. De hevder at «selvsagt er de ikke motstandere av å fjerne subsidiene». Men hvis EU handler altfor hurtig, kan det ramme vitale deler av landbrukseksporten som i enkelte land betyr en god del for den nasjonale økonomien

En side av saken er å ta fra de rike. Men hva med det fattige? En av den frie verdenshandelens største helgenglorier er jo nettopp hensynet til u-landsbønder. Der er EU –kommissæren også kjølig og beregnende. Svaret er nemlig like tvetydig som den norske dobbeltmoralismen i den globale matvareproduksjonen Vi kan gjerne slippe inn på oss biffer fra Argentina, bomullsprodukter fra Asia og sjeldne grøntsaker fra Afrika. Men den rike verdens forsvar for egne arbeidsplassene er barrikader av tollsatser og importkvoter. Kort før sammenbruddet i WTO, kunngjorde EU nye «tak» for importen av sko og klesvarer fra Kina og Vietnam. Over alle velmenende forsikringer om den frie verdenshandelens velsignelser svever proteksjonismens spøkelse. Den skal beskytte Europas egne kostnadskrevende og i mange tilfelle ulønnsomme bedrifter mot konkurranse utenfra, selv om billigere varer kunne gjøre livet bedre for folk flest og holde inflasjon og renter nede, når oljeprisene raser til værs.

Overlever olje- og gass alderen
Det er på toppen av disse globale strømninger Norge balanserer mellom en gyllen norsk sjømateksport og et landbruk som skal overbevise sine landsmenn om nødvendigheten av støtteordninger. Men så langt er fiskeriene fortsatt stengt ute fra den frie verdenshandel. Hensynet til subsidiene, bøndene og landbruket har veiet tyngre for amerikanere, europeere med lille Norge på slep i de ufremkommelige dobbeltrollene.

Men bonden og den beste kua er på vei ut fra fjøs og stall i EUs landbruk. Tilbake står fjærkre i bur, industrilandbruk og døgnlange storfetransporter gjennom Europa, der matsikkerheten er avløst salmonellatruslene og frykten for død og lidelser ved middagsbordene. Lenge kunne norske bønder leve på renommeet av en dydig og ren matproduksjon. Men e.coli-bakteriene i vinter rammet også uskylden i den norske matsikkerheten Derfor er debatten om maten så viktig og støttemidlene så politisk betente at det nytter ikke å spikre dører og vinduer for innsyn lenger. Mange vil si at vi heldigvis har en fiskerinæring som gir inntekter så det monner. Om vi klarer å bevare livet i havet, vil fiskerinæringen overleve både gass og olje langt inne i framtida.

Men heller ikke en gullkantet sjømateksport makter å skape liv og røre i distriktene alene. Da kan en med en smule vemod minnes det gamle bofellesskap av bonde og fisker. De har gått i hver sin retning på den globale veien til verdenshandelen.

************
Roger Larsen

Read more »

Bibliotek

Vyrde Lesar.

Som kjent er det ingen av byens politikere som leser bøker, men de kan vel utvikle biblioteket for det. Hver "etasje" på tegningene er 2 etasjer og ja .. se sjøl.






Roger Larsen 

Read more »

Identitare og Ludittene i pressen

Vyrde lesar.

I Sarpsborg har jeg slitt med denna bloggen i dag, lasta bilder opp fra Picasa og alt gikk rett i arkivet. Prøver pånytt direkte.


Når SA bruker tullebilder fra SXC/ANB for å illustrere lav vannstand i Glomma, beviser jeg herved at amatørene er best og bringer bilder fra Glengshølen, 275 kubbikk (pr. sek) stor. At SA ikke skjønner at Identitare og at søkemaskiner er viktig og at de må være superlokalpatrioter for å overleve på www, får være SA sitt problem, men siden familien i kanskje 75 år har betalt for og abbonnert på blekka, så er det trist at de ikke bruker de lokale fotografene de har, at de ikke systematisk bygger opp et eget bildebyrå og at de fortsatt har typografer (luditter) ansatt.






Roger Larsen

Read more »

Identitare og Ludittene i pressen

Vyrde Lesar.

Når SA bruker tullebilder fra SXC/ANB for å illustrere lav vannstand i Glomma, beviser jeg herved at amatørene er best og bringer bilder fra Glengshølen, 275 kubbikk (pr. sek) stor. At SA ikke skjønner at Identitare og at søkemaskiner er viktig og at de må være superlokalpatrioter for å overleve på www, får være SA sitt problem, men siden familien i kanskje 75 år har betalt for og abbonnert på blekka, så er det trist at de ikke bruker de lokale fotografene de har, at de ikke systematisk bygger opp et eget bildebyrå og at de fortsatt har typografer (luditter) ansatt.






Roger Larsen

Read more »

Moss, Moss, Moss.

Vyrde Lesar.

Jeg var en tur i Moss (på Jeløya, denne vulkanske halvøy ute i Oslofjorden) i går. Parkerte på en liten plass ved Televerkets gamle antennestasjon, og fant stien som skulle føre meg til Galleri F15. Det var ingen fin tur. Den delen av stien som gikk langs stranda var preget av dårlig vedlikehold, dvs søppel og dritt, og Kyststiens stier var lite brukt og preget av det. Men sååååå mye spennende stein, for de som synes stein er spennende da. I alle farger, fasonger, størrelser,... Men stiopplevelsen var mye okkemojj for lite ull. Skal du gå, ta med kart, det er mange stier på kryssogtvers i de Jeløyske skoger. Neste gang stopper jeg på Mossesida, der er det også en parkeringsplass, og beveger meg derfra gjennom de gule åkre og grønne bondeprodusenter. kanskje det blir en tur til den andre "kunstnerkolonien" også. Den som ligger litt mer tilbaketrukket enn "F15".

Det er vakkert der ute, bollæne er gode, kaffen likeså og det er gratis aviser i kafeen. Kringla er heimsins god, men en sånn kaloribombe at den holder jeg meg vekke i fra. Det samme med boller med melis. Boller in natura er best !

Etter en laaang tur i nærmere 40grader, hoppet jeg over utstillingen, som jo er retroperspektiv. Og ble meget skuffa over at det ikke lenger solgtes dingsebomser i butikken, kun bøker og smykker og kunst. Man skal være veldig glad i smykker om man handler der, desverre, det er dyrt og ikke noe spesiellt. Ingen WOW faktor...






Roger Larsen

Read more »