Krigsbarn

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg er det stilleogrolig, og fortsatt langhelg.

Jeg ser at Krigsbarnsforbundet Lebensborn ikke er fornøiet. Menneskerettighetsdomstolen i Strasburg vil ikke ta deres sak til doms, men de skal visstnok ikke gi seg. Erstatning skal de ha (og den skal være større enn det regjeringen tilbød !). Jeg har alltid lurt på hvordan det gikk med barn av NS og Norske Nazister etter krigen. De som ble født rundt 1925-35 og hadde foreldere som var på den andre siden (og her regner jeg ikke med de som skodde seg økonomisk på okkupasjonen) måtte vel ta sine foreldrers politiske syn til seg, og de som ble født etter 35 skjønte vel ikke så mye før etter krigen. Ble de hundset, fikk de manglende skolegang, ble de behandlet urimelig og ondsinnet. Er det gjort noen forsking på disse barna montro ? Jeg kjenner folk som vet, men selv i dag, over 60år etter krigen, er det tøtschy å spørre. Men de kan jo skrive til meg, tilogmed anonymt, for denne historien er neppe fortalt. Jeg forteller den gjerne.

Sjøl begynte jeg på skolen i 1958 og kan ikke huske at det engang var noe særlig snakk om krigen, bortsett fra at min bestefar var utkallt (?) til å bygge flyplasser i Nordnorge. Av tømmer, ved hjelp av Russere. Han dro hjem da han syntes at russen fikk så dårlig behandling. Men måtte dra tilbake (tror jeg). Alle familier har nok sine hemmmeligheter fra krigens dager.

Trygve, som min bestefar het, var også med å underminere Rolvsøybrua med dynamitt i vårdagene i 1940. Jeg lurer på om noen vet hvem flere som var med. Han sa også at han visste hvem som tuklet med sprengstoffet slik at det ikke smalt, er det noen andre som vet det også ? Det var små marginer i de tider, og hvem vet hva som hadde skjedd om "Tysken" ikke hadde kommet seg over Glomma på Greåker .....
Roger Larsen