Svarte båtær og bredbånd.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg tror SA at dette er en nyhet. Svarte penger i båter kjøpt i utlandet har da vært vanlig i Sarpsborg i årevis.

Elles så hente jeg familien i bompengelandet i går. 80 spenn tur retur Gardemoen.

Og Telenor - den store flåeren - (hvor er verktøykassa?) har et av de dyreste bredbåndene i verden.

I Japan er prisen helt nede i en krone og 26 øre per megabit, med Sverige på en god andreplass med drøyt to kroner per megabit. Også Korea, Finland og Frankrike tilbyr bredbånd for under fem kroner per megabit.

Norge kommer i denne kategorien på en 12. plass med 17 kroner og åtte øre per megabit som det billigste tilbudet.

Også en annen rapport om bredbåndsutviklingen i Norden, gjennomført av de nordiske telemyndighetene, konkluderer med at svenskene har lavere bredbåndsutgifter enn nordmenn.

Årsakene til dette er mange.

Én årsak kan være at myndighetene i Sverige har deltatt langt mer i bredbåndsutbyggingen enn norske myndigheter og på den måten subsidiert aktørene. I Norge har aktørene det vil i hovedsak si Telenor styrt infrastrukturinvesteringene.

Stortinget har vedtatt at alle innbyggere i Norge skal ha tilgang til bredbånd innen utgangen av 2007. Lenge så det ut til at dette målet var vanskelig å nå. Men ifølge rapporten Bredbånd Dekningsanalyse 2007 har i dag 98,3 prosent av befolkningen tilgang på bredbånd.

Dette gleder fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV), som mener tallene tyder på at regjeringen leverer det den lover i Soria Moria-erklæringen. I revidert budsjett bevilget regjeringen 255 millioner kroner til bredbåndsbygging gjennom såkalte Høykom-midler.

Andre vil mene at svenskene har mer å skryte av. I løpet av fem-seks år har svenske myndigheter bevilget over fem milliarder kroner til bredbånd i stor grad fibernett. I Norge er det stort sett bare BaneTele og kraftselskapene som har investert i fremtidsrettede fibernett. I Norge har man satset på markedskreftene og Telenors kobbernett. Nær sagt alle internettleverandører i Norge leier kobbernett fra Telenor.

I Sverige har Telia i mindre grad måttet slippe konkurrenter til i eget kobbernett. Dette har ført til at flere aktører har satt igang egen fibernettutbygging. Slik har også konkurransen blitt større i Sverige, noe som har presset prisene ned.

Uten større konkurranse kan det se ut til at bredbåndsprisene i Norge forblir høye. Også regjeringens tilfredshet med høy internettdekning kan forstumme. De som tror at Norge snart er ferdig utbygget med bredbånd, tar trolig feil. Snart forlanger skoler, næringsliv og privatpersoner enda høyere hastighet gjennom fibernett. Den utbyggingen vil trolig brukerne selv måtte finansiere over internettfakturaen.

Sketchupblogg

Det er trist å bo i et fattig land. Og OM man vil gjøre noe med miljøet bør man gjøre det ENKELT og billig å ta toget fra Østfoldbyene til Gardemoen.

Roger Larsen