Hva skjer egentlig ?

Vyrde Lesar.

Jeg er litt lei nå, av det fargerike fellesskap. Dagens opplysninger om at noen i det fargerike fellesskap jukser til seg trygd, er det som får det til å renne over. I min barndom var jeg stolt av å kjenne utlendinger, i dag er det nesten en belastning. Som student ble jeg kjent med hårdt arbeidende Tyrkere, Grekere, Amerikanere, Tunisere, Chilenere, Svensker og Sovjetere .. listen kan gjøres lenger. Men i dag ser det ut som om at det viktigste målet med opphold i Norge, ikke er å SKAPE seg et bedre liv, men å få det tildelt fra felleskassa eller svindle seg til det. Det er trist, og det er trist at mange av våre politikere synes at det å svindle er greit, stakkarene (det fargerike fellesskap) er jo stakkarer.

En av mine venner i Bergen, en kinesisk legestudent (han er lege nå), ville gjerne gjøre Nordmann av seg. Han ble regelrett kastet ut av landet, og er nå en velfungerende og vellykket lege i London. Samtidig blir analfabeter hjulpet til Norge og får opphold her, folk som selvsagt skulle vært hjulpet nært - eller i - sitt hjemland. Verden er snudd på hodet, vi importerer problemer. For oss og for de som havner her. De blir aldri assimilert, desverre.

En liten historie som jeg anonymiserer :

En mann kom til Norge på 70tallet og begynte å jobbe.
Så kom hans kone - snakker ikke norsk.

Så kom hans yngste datter - snakket norsk - giftet seg med en fra samme land, fikk to barn og er nå skilt fra mannen som har fått trygd og kjører drosje svart. Hun har vært i hjemlandet og hentet ny mann, som venter på innreisetillatelse. Hun er gravid.

Så kom en datter til, hun hentet seg mann i hjemlandet, de ble skilt. Ny mann fra hjemlandet, de fikk et barn og er skilt, henter nå tredje mann fra hjemlandet.

Så kom en sønn, problemer fra dag en, og er i dag småkriminell, og gift med en dame fra hjemlandet.

Så kom en datter til, med tre barn, og så kom mannen.

Ingen av disse jobber. Og de er nå såvidt jeg vet, over tjue stykker. Og etter mange år i landet har nå jentene ikledd seg sjal, det er kun mennene som snakker sånn noenlunde norsk (sønnen snakker norsk som en nordmann), de er alle (bortsett far far og mor) i sin beste arbeidsdyktige alder, men de er alle avhengige av norske offentlige kontor.

Alle de jeg nevnte fra min studietid, den første generasjonen av innvandre (vi så ikke på dem som det, vi merka egentlig ikke at de var fra et annet land, bortsett fra når de inviterte på middag : VAAAAAAANN, ofte litt hotte saker), er vellykkede og veltilpassede og i full jobb.. men de som kom senere ..... desverre, desverre, desverre.

Es tut mir Leid..
Roger Larsen