Vyrde Lesar.
I Sarpsborg rullær saken (og foppallen) videre. Den omtrent eneste genuint ekte ideen, kom fra Larsen. Fossefall i bakgrunnen (blått), to hender i været, (sånn som man gjør når man skårær) og en BRUN foppall for å huske historien til SFK, med Kure og ...... ja .... ingen nevnt, ingen glemt.
Da min far fikk slag i 2001 sa han (vel, han mumlet) nede på sykehuset i Fredrikstad: "Ta vare på Gerd". Jeg tok vare på begge to, og nå er det slutt.
Stille.
Ingen telefon skal ringe mer : "Det er mamma", ingen flere klemmer på et skrukket kinn, ingen flere smil (eller oppgitt kjefting)(det kunne du jo sagt FØR jeg var i butikken!). Det synker vel inn tilslutt ...
Det dukka opp noen gamle venner av meg i begravelsen til mamma. Det satt jeg utrolig stor pris på. Jeg ble rett og slett rørt. Takk for oppmøtet guttær, det var kjempekjekt.
;-)roger
0 comments:
Post a Comment