saDedebatt

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg har vi debattSA.

Jeg har sagt det før og kan si det igjen : Istrdet for å søle bort penger på en gammelmodig og bakstreversk primærnæring (solidaritet?) (som også sørger for at den tredje verden ikke slipper inn på våre markeder), vil jeg ha : Om Kraftkommuner .

1. Bedre skoler og mer mangfold i skolen.
2. Bedre Universitet, og skal man satse på Universitet på ethvert hjørne = MYYYYYYYYE mer pæng.
3. Bedre eldreomsorg.
4. Gode sykehus.
5. Vekk med det tull som AFP har blitt.
6. Trafikksikre veier der det bor folk.
7. Det er ikke min skyld at folk ikke vi bo på Bygda.
8. En mer rettferdig fordeling av bil, bensin, moms ... skatter.
9. Jeg synes forøvrig ikke at det er undertegnede som tilhører de stokk konservative her inne.

Det er trist at vi har stillt oss slik at den fisken vi eksporterer for det meste går rund til EU. Fisk kan bli xtremt viktig som mat om gærningene som vil bruke korn som bensin får gjennomslag for sine ideer. Maten vil bli for dyr for store deler av verdens befolkning fordi vi skal ha mais, sukker og pottitsprit på tanken ...

Framtida ligger forøvrig foran barn og ungdom som går på skoler som ikke holder mål hverken Europeisk eller globalt, ikke foran en gjeng middelaldrende menn på pensjon eller trygd.

Jeg har forøvrig alltid ment at olja under sokkelen tilhører verden og ikke oss som tilfeldigvis sitter oppe på den.

Når det gjelder *strøm og solidaritet* kan man se her :

– Kraftmarkedet førte til krav om høyere avkastning og lavere investeringer. Når industrien blir skjermet gjennom tildeling av billig kraft samtidig som det verken bygges ut ny kraft eller iverksettes tiltak for å redusere strømavhengigheten, sørger markedskreftene for at forbrukerne må betale langt mer enn tidligere.

– Avkastningen på disse felles investeringene i vannkraft går nå til eierne og myndighetene i stedet for til forbrukerne. Politikerne har i realiteten sveket sine tidligere løfter om prisgunstig el-kraft til boligoppvarming, sier førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI, som mener at myndighetene løper fra garantiene mens forbrukerne blir sittende igjen med regningen.