Legitimiteten til hele jordbrukspolitikken er i fare

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg er noen forbauset over at miljøbomben ender opp som flyplass for unødvendigtrafikken. Chartertrafikken (den som går med de eldste og mest forurensende flya). Har de ikke hørt om bonuspoeng?

I dag er det klippe, klippe - jeg har ikke skrevet ET ord sjøl.

Opptrappingsvedtaket natten mellom 2. og 3. desember 1975 har altså bremset avgangen fra jordbruket, men dette har kostet samfunnet enorme summer. Ifølge tall fra OECD medførte den nåværende jordbrukspolitikken en total støtte til jordbruket på 19,6 milliarder koner årlig i gjennomsnitt, eller 247 tusen kroner per årsverk, for årene 1998- 2000. Dette tilsvarer omlag 50 % av brutto driftskostnader i sykehussektoren, som var 38,9 milliarder kroner i 1999, mens jordbruksstøtten er noe større enn Norges totale utgifter til forskning og utvikling.

For eksempel utnytter vi i Norge i veldig liten grad de stordriftsfordelene som finnes i moderne jordbruk. Jordbruket preges derfor i stor grad av urasjonell smådrift. For melkeproduksjon finner Løyland og Ringstad ved Telemarksforskningat dersom dagens melkebruk (gj. sn. størrelse 13,8 årskyr) blir erstattet med bruk på 25årskyr, vil kostnadene gå ned med 3,7 milliarder kroner. Om i tillegg dagens kornbruk (gj. sn. størrelse ca. 175 dekar) blir erstattet med bruk på 500 dekar, vil kostnadene gå ned med ytterligere 1,2 milliarder).

The Guardian kan melde at europeiske (norske kuer er myyyyyye, myyyyyye rikere) kuer har fått en solid subsidiert lønnsøkning, fra 2,20 dollar til svimlende 2,62 dollar per dag! Kuene var tidligere rikere enn ca 3 milliarder av verdens befolkning, et tall som nå bør ha steget ganske kraftig. Og selvfølgelig, 1 milliard mennesker lever på mindre enn 1 dollar per dag.

Norge vil gjerne snakke de fattige lands interesser, men når det kommer til jordbruk så vil vi ikke gi u-landene tilgang til vårt marked. Husk at de som taper mest på jordbruksproteksjonismen er forbrukerne i Norge.