Gennerasjon fedme er i kjømda, fettet følger våre faner.

Vyrde Lesar. I Sarpsborg har vi både Mækkedånnal, og pissæ og aen kallorik mat konsentrert rundt katastrofen på Sanntørje.

Generasjon fedme er i kjømda, den stillesittende generasjonen med bmi fra tredve og oppover. Xtremfete småbarn og tenåringer er ikke på vei mot samfunnsdeltagelse eller spennende jobber, men på vei mot sykdom og tidlig død. Når våre politikere ser framover ser de eldregenerasjonen og de problemene den vil føre med seg for sosiale tjenester og landets økonomi, men det virker som de ikke tar innover seg at når generasjon fedme når tredveåra, så vil de kreve enorme ressursser. I dag får barn i 10-12 årsalderen hjerte og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk og belastningsskader, så gjett hva som venter rundt hjørnet. En cheeseburger? Nei du, her venter kun sykdom og problemer, både for den enkelte og for samfunnet. Sjuelve, Deli de Luca, MacDånnalls og andre jønkfuddprodusenter har litt skyld, men det er foreldre og besteforeldre som må passe på, og mange gjør det ikke. De fete fettklumpene må jo få kosche seg og det er jo bare EN sjokolade (på 200 gram) det er egentlig alle kaloriene et barn trenger på en hel dag det. Sånnt blir det fort bollekjaker og bilringer av.

Det har alltid vært fete i samfunnet, folk med spiseforstyrrelser eller som er xtremt glade i mat. Dette var stenaldersamfunets forsikring mot hungersnød, noen i gruppa ville overleve og bringe genene videre. Men disse fete (ja det heter FETE ikke lubne, ikke kraftig benygging, ikke ... FETE er ordet) var deltagere i hverdagssamfunnet og de lea seg like mye som alle de andre i gruppa, de deltok i hverdagen, og satt ikke på ræva og gumla sokra softice, fettkokte pottitter og fettfylt billig farsemat. Er man fet spiser man for mye og leær seg for lite.