Om kløpping, øldrekking og tissing ut bussdøra ...

Vyrde Lesar.

 Vi handla på bok hos ho Bærta, og hver fredagskveld kjørte ho ut varer i en stasjonsvogn Ford Anglia eller Ford Cortinæ. Da vi fikk lønning gikk man å betalte, og vi skrev gjennom hele uka. Opal og Solo ... nårr'u gikk inn døra te ho Bæræ, så stod det en fryseboks under vinduet på venstre hånd, men dettte var før Kirkevåg (og Juster) hadde begynt å reklamere for frysevarer, så det var ikke mye der, men vi hadde et fryseskap hos slaktær Markussen som vi leide og putta hælle, oppskjærte griser i. Men så kom jo fryseboxæne fra KPS. På høyre side, var oste og påleggsdisken, du pekæ på det du skulle ha, men storinnkjøp av kjøttpålegg, ble gjort nere hos Markussen på greåker, ve' sidæ ta Barberer Andersen hvor vi kløpte åss stubb, eller crew cut som det hette på ammerikansk, og hvor vi måtte vente om dirriktørn på Knusle Bruk (Greåker Cellollose) kom for å barrbere sæ, å da måtte vi sittæ helt rolig. Først fikk han et vått, varmt håndkle i tryne for å myke åpp sjeggestubbæne, så tok Andersen å slipæ barberkniven på e' lærremse som hang på veggen, deretter var'e innsåping å så var'e barbering med kniv. Da han var færdi å dirriktørrn hadde gått, gjalt den vanlie køæ igjen ... Andersen tittæ mye ut vinduet og tok seg en øl innimellom da han ble eldre. Hann Båddi hadde kløppesjappe litt lenger borti gatæ, og den ble lagt ner for et par år sidæ, da han Kjell la vekk kammen ... han Kjell gikk læra hoss Andersen. Hos slaktær Markussen fikk vi ofte ei pølse, mens morene handla, to brett sallami, ett brett skinkestek og to brett servelat. Noen ganger gikk vi oppom fiskematen på veien hjem, for fiskekakepåfyll, eller vi gikk innåm Arntsen, som en gang hadde en enormt svær fisk liggænes på utsidæ ta butikken sånn at Greåkeringær den uka åt ille mye fisk. Ho Bærta veide det meste på vekta si, og den hadde forskjellige strekær, sånn at du lett så å mye en kvar kilo gulost   kosta, der stod også kassa, men før det ble slått inn der, hadde jentene, ho Bærtæ, ho Kari, fru Stene eller fru Gundersen, regna ut det meste i hue, sånn var'e før. Inn i butikken til venstre, hadde ho Bærtæ kortevarer og nål og trå og garn og sånne kjedelige ting, i skoffæne var det mel å sukker å sånn og i hyllene hermetikk og tørre varer i eske og såpe å sånn. Det var to dørær inn til bakrommet og om sommern var sjokoladen ille myk. Når vi ble eldre handlæ vi øll hos Rådæn, med lapp hjemmefra, hvor vi hadde lagt til et ettall eller ettallet til pappan : Roger skal ha 11 lyse, stod det, og jeg kan fortelle, at å få i seg 10 lyse før bussen gikk klokka 1755 (1750 fra Samvikelaget) te byn på lørdæn, det krevde sin mann. Ølla var ofte på sørpestadiet da de var gjømt i en snøfånne oppe i skauen og med glatte Bitels støvlær, snøstorm og sekstivatts lyspærer i veilysa, så kunne det innimellom stå om livet ... iført de før nevnte Bitelsskoæ, duffelkåvt og bokser med sleng, så vi ofte ut som snømenn før vi kom oss inn på bussen, kun iført Brylkrem i håret. Tok du fembussen, den gikk andre veien, hendte det at sjafførn lokka opp døræne rett etter huse' te han Syver, og vi hang i dørhandtaka å pissa i full fart, rutæ måtte høllæs ... rart vi overlevde.