Kammeraten min er på Grans Canaria ... og der har også jeg vært, i 1973.

Vyrde Lesar.

 I Sarpsborg skal de telle samer og fortelle oss om innspill til kulturplanen. #kulturbyen

Kammeraten min er på Grans Canaria ... og der har også jeg vært, i 1973.

Vi traff en amerikaner da vi var på haifiske, han var dritings og hadde mista lommeboka si som jeg fant før han visste at han hadde mista den og den var full av plastikk. (Dekket var forøvrig dekket av enda fullere finner, som ble båret både av og på båten). Dagen etter oppdaget vi denne amerikaneren, som sa at han var Kanadier (da Amerikanerne var ille upoppulære på dette tidspunktet og han var redd for å bli banka opp).

Det viste seg at han var eiendomsmedler fra New York (Ted Echoff) som var nyskilt og hadde fått beskjed av shrinken sin om å ta seg en verdensomseiling for å glemme kona. Det ble til at vi vanket sammen de to-tre siste dagene vi var der, og den siste dagen leide vi ei folkevogn, fyllte den opp med øl, og raste rundt på øya, Echoffen snakka spansk, så vi fikk jo truffet mange lokale canariere, flere hadde aldri vært utenfor landsbyen sin, de hadde aldri vært i Las Palmas (1973!) og de red på esel om de skulle et sted.

Etter å ha tanket opp mer av både øl og bensin, måtte vi komme oss hjem til hotellet for å pakke og Teddær'n skulle kjøre oss til flyplassen, halvveis dit døde VWen, men Teddærn årdna opp, han bare praiet en taxi (amerikanere er jo sånn).

Rett før flyplassen spurte Teddærn om jeg hadde kjøpt kniplinger til min mor, og jeg sa nei. TAXIstans og han føk ut og kom tilbake med en eske (den var litt høy), og jeg bad ham om å legge den i kofferten. Vi rakk flyet, men min medräsenär ble nesten nekta, da han var døktig full blitt, det tar jo på å kjøre folkevogn i en hel dag!

Vi ankom Fornebu i snøstorm, i fullt sommerutstyr, korte bukser og sommerskjorter, men fikk på oss vinterklær på Østbanen. Reisen hjem gikk greit og jeg ble hentet på Sarpsborg Stasjon av min far i 12m'en.

Vel hjemme spør min mor om jeg har kjøpt noe til henne og jeg husker jo kniplingene i kofferten og ber henne om å åpne. I esken ligger fire flatklemte bløtkaker og hun var sur i ei uke ....