Foppall og hæitekk.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg skal kreftene samles slik at man får råd til å kjøpe inn Afrikanere på billigsalg (norske fotballspillere drar jo ut i Europa). Da er det viktig å huske på at 4-5 hundre barnespillere på Kurland er mye viktigere enn ethvert førstedivvisjonslag.

Det er godt den RødGrønne regjering satser på dørfabrikker for nå forsvinner hightekken : (husk forøvrig at fred olsen er en sånn drittsekk som tjener penger)

1. Hammerfest Strøm AS måtte gi opp produksjonen av tidevannsstrøm i Kvalsundet. Produksjonsutstyret er nå flyttet til Skottland, som nyter godt av bedre skatte- og avgiftsordninger som Storbritannia har. I Norge var produksjonen av tidevannskraft ulønnsom. Ifølge Radio Nordkapp går Hammerfest Strøm nå inn i et samarbeid med ScottishPower om videreutvikling av teknologien. Dette vil skje gjennom etablering av et heleid datterselskap i Skottland.

2. Fred. Olsen tar bølgen i England . Fred. Olsen dropper Norge, og tar heller med seg sin bølgekraftteknologi til Storbritannia. Norske rammevilkår er uutholdelige.

Han håpet på et norsk - og grønt - industrieventyr, men nå er planene om en bølgekraftpark utenfor Karmøy lagt på is. I stedet tar skipsreder Fred. Olsen med seg sin teknologibaby utenlands.

- Bølge- og tidevannsenergi er uhyre vanskelig å fange. Vi er tvunget til å dra der det er mulig å drive teknologiutvikling. Det er ikke noen bønn, selv om vi helst ville ha vært i Norge, sier han.

Tilrettelagt for utflagging.
I snart tre år har Fred. Olsens øyesten, pilotanlegget "Buldra", stått i bølgene utenfor Jomfruland til uttesting. Skipsrederen er selv svært delaktig i prosjektet, noe han har vært helt siden ideen ble klekket ut og i all hemmelighet videreutviklet. Han har punget ut av egne penger for å gi teknologien liv, og ifølge prosjektleder Tore Gulli er testresultatene oppløftende. Plattformen med de røde badeballene produserer strøm, og Gulli er optimistisk med tanke på et kommersielt gjennombrudd. Men når, det vet han ikke.

- Vi er i en krevende utviklingsfase, og er avhengige av økonomiske incentiver. Det får vi ikke i Norge, sier han.

Derimot lokker Storbritannia med både investeringstilskudd, midler TIL forskning og utvikling og billig tilgang til infrastruktur som gjør det svært gunstig å teste ut fullskalateknologi i en tidlig fase. Ikke minst gis det et klekkelig tilskudd på 1,20 kr. pr. kilowattime for den miljøvennlige strømmen, ifølge Gulli. Det er nok til at det er mulig å satse på utvikling av bølgekraft. I Norge er det i dag ingen produksjonsstøtte.

- De fleste europeiske land har bedre incentivordninger enn Norge. Ikke minst møter vi en velvilje og interesse fra det offentlige. Her hjemme legges det til rette for utflagging, mener han.

Dropper Karmøy.
Buldra-teknologien inngår i et storstilt britisk prosjekt utenfor kysten av Cornwall, der Fred. Olsen kan bygge inntil tre fullskala plattformer. Den første skal etter planen stå ferdig i 2009. Karmøy-planene, der Fred. Olsen har konsesjon til å bygge bølgekraftanlegg på inntil 10 megawatt installert effekt, er til gjengjeld skrinlagt. Fred. Olsen er oppgitt over Regjeringens fagre ord om CO2-reduksjon.

- I praksis ser vi ikke så mange tiltak som fremmer utviklingen av fornybar energi som vind, bølger og tidevann. Det er jo opplagt at Norge kan bli en storeksportør av energi basert på disse kildene.

Han mener Norge taper terreng til både Storbritannia og USA.

- Britene tapte på sett og vis kampen om oljen. Det har de ikke tenkt til å gjøre denne gangen.

- Kan ikke være best på alt
Blant de "umodne" teknologiene er også bølgekraftverk. Men 10 øre/ kWh i produksjonsstøtte får ikke jubelen til å stå i taket i Fred. Olsens sommerresidens.

- Vi vet jo at det ikke er nok. Det vet alle, fnyser han.

I dag gis det ikke produksjonsstøtte til bølgekraft, men det kan søkes om investeringsstøtte over to ulike ordninger som administreres av Enova. Støtten er begrenset oppad til 30 prosent av investeringskostnadene.

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen er vel innforstått med at rammene er bedre i England, men kan ikke love Fred. Olsen flere gulrøtter.

- Vi kan ikke være best på alt, sier Enoksen.

Av grønn teknologiutvikling, er CO2-rensing og offshore vindkraft et mer nærliggende satsingsområde for Enoksen.

- Det er synd hvis Fred. Olsens prosjekt havner utenlands, det synes jeg virkelig. Samtidig forstår jeg godt at kostnadskrevende teknologiprosjekter som dette går til land der rammene er bedre, sier han

***********************
Roger Larsen