Thursday, February 28, 2008

Stao pao ....

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg blomstrer det.

Vi er i krig, og våre soldater er dør. Krigen har pågått lenge, i flere tiår. Siden Afghanistan har tapt mot våre og Europas tollmurer, har Afghanistan i årtier pøst ut opium i stedet for potitter, kjøtt, kønn og mineraler. Opium står for over halvparten av Afghanistans bruttonasjonalprodukt og nesten all heroin som selges i Europa, kommer herfra. De produserer det de får solgt, det som gir barna mat i magen og pappa en ny Kalashnikov. Norsk og Europeisk (vestlig) landbrukspolitikk er fienden (som den er for alle fattige land), ofrene har du sett på Plata i Oslo. Og politikerne har toet sine hender, både ovenfor vår "landbrukspolitikk" og overdosedødsfallene. Jeg gremmes. Nå drives EN TREDEL av norske gårder av innleid polsk arbeidskraft, som man sier : det får da være nok at man mottar milliarder i suppsidier, om man ikke skal ærbe for suppsidiene også? Omtrent hele oljeoverskuddet går til denne næringa, og nå vil de ha mer. Til dyre traktorer og billige, fattige polakker.

Fra å være en stille krig (folk som dør av overdose skriker ALDRI), har krigen i Afghanistan eskalert. Krigsherrene har sett seg lei på et urettferdig handelssystem(?), og tatt andre våpensystemer i bruk. De hårde våpen tar over i Afghanistans krigsteatre, Kalashnikover, IEDs og menneskebomber. Og vi, tullinger som vi er, bruker ikke penger på å beskytte våre soldater med panserbiler (det får holde at de på Tinget har pansrede limosiner?), ikke med det ypperste av ypperste innen våpenteknologi (vi er som kjent et fattig land), ikke det beste av det beste av personlig panser, ja ikke engang et skikkelig legeteam tok vi oss råd til å etablere i Afghanistan før det var for sent (vi er jo et fattig land, hvor ofte skal jeg gjenta det? Og egentlig så er det en lekekrig, sier SV. (Nå har det for øvrig blitt like Harry å stemme SV som å lese Dagbladet). Vi er altså i krig, uten å ta oss råd til å gi våre soldater de verktøy og den beskyttelse de trenger og fortjener. Da er det jommen godt vi har sauebønder. Stadig flere etablerer seg i ulveområdene og slepper sauen ubeskytta ut i skauen (se for øvrig det jeg skrev om polakker), sånn at vi kan betale 50 (eller var det 200) millioner i året for sau (som ofte blir svart og aldri finnes igjen -nææhhh) som ulven har "drept". Hi, hi .... ulven ja. Vet dere at når Staten (altså du og jeg) slutta å betale erstatninger for REVENS herjinger SÅ SLUTTA REVEN Å SPISE SAU! Reven kunne antagelig lese.

Tilslutt : Slutt å ta toget! Det er umulig å vite om du kommer fram i tide. "Jeg kan ikke spå", sa Navarsæte om den siste ukes togproblemer. Det kan jeg : Alt som ikke vedlikeholdes forfaller. (Hmm, det var jo ikke så vanskelig). Men våre Tingvalgte har annet å tenke på, nemmelig realitetene, eller høyhastighetstog, altså viktige ting, eller drømmer som det også kalles. Jeg husker ikke om toga skulle gå til månen eller Bergen, men tenk : man kan sikkert klippe, klippe røde snorer på hvert stopp (begge veier). Vedlikehold? Æsjjæmæjjen, det er jo like domt som å etterutdanne lærere. Stao pao Navarsete! Men ta ikke toget!

:-)roger

ps : Rundt i landet er det smelteverk. Det går enorme strømmer i kabelgater og skinner, det er ofte snakk om 3-4 volt og 30.000A+. Magnetfeltet på disse arbeidsplassene er så enorme at folk må ta av seg alt av metall for at det ikke skal bli påvirket. Det er INGEN overhyppighet av kreft eller andre sykdommer hos disse arbeiderene som jobber konstant under enorme magnetiske felt, iforhold til resten av befolkningen. Disse magnetiske feltene gjør den lille induksjonsovnen din til et piss i havet, det er så utrolig lite iforhold.. Kraftlinjer derimot, med sine elektriske felt viser en overhyppighet av krefttilfeller av folk som bor rundt dem. Jeg ville ALDRI bosatt meg inærheten av høyspentlinjer.

0 comments:

Post a Comment

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | cheap international calls