Feltpost 700, og raseringen av Sarpsborg.

Vyrde Lesar.

 I Sarpsborg truer man med å rive hele byen og gjøre den om til en monsterby. 12 etasjer skal man rasere seg fram til.

"Feltpost 700" kan få oss ned på beina igjen. Her er første nummer, prøvenummer og jeg har muligens alle 10-20-30 støkker.

Interneringspost

I forbindelse med felttoget i april 1940 ble flere tusen norske soldater fra 1. Div. i Halden presset over grensen til Sverige ved Ørje. Soldatene ble internert i Filipstad i Värmland med dekkadresse Feltpost 700. Soldatene ble sendt hjem i løpet av sommeren 1940. Det er kjent en rekke forsendelser til/fra de internerte. Post fra de internerte gikk portofritt, mens post til de internerte måtte frankeres. Post ble gransket av svenske militære myndigheter og påsatt opplysningsstempler om dette. Post til/fra Norge var underlagt vanlig tysk brevsensur i Oslo.

I bunnen av posten, i kommentaren finner du litt mer om internering og hjemsendelse...

LITT AV NORSK OKUPASJONSHISTORIE 

Et resyme,en analyse. Min første føling med krigen var den i.april 1940. Denne dagen fløy 9 transportfly og 2 jagere opp langs Glomma. Med kikkert kunne man registrere at de var engelske. Episoden ble umiddelbart rapport til regimentskontoret i Fredrikstad av min far. Dette korresponderer med statsminister Chamberlains redegjørelse i underhuset for Storbritanias aksjon den 2.mai 1940. Det norske fel ttog ble åpnet den 7. april. Den kvelden gikk hovedflåten og 1 kryssereskadre fra Seapa flow og Rosyth. Den 8.april (legging av miner i Oslofjorden) gikk l kryssereskadre for å .delta i operasjonene. (Les mer i avisene for 3. mai 1940) . .. Siden jeg er sØnn av tillitsmann for de internerte norske soldatene l Filipstad, tillater jeg meg å komme med følgende orientering. Far fikk l 6ppdrag å undersøke rnuligheteq~ for hjemsendelse av de internerte. I den anledning henvendte han seg til den norske legasjon i Stockholm. Svaret han mottok lød som følger: "Sålenge Norge er krig med Tyskland forbyr folkeretten oss å gi en slik tillatelse." Dette var rikr.ig på dette r.idspunkt. Dette skjedde ca midt i mai 1940. De internerte måtte slå seg til ro med det te. Saken gikk videre til den tyske legasjon i stockholm,som fikk i stand et møte mellom den, tyske Uberbefehlshaber i Norge Falkenhorst og den svenske overbelshaver Tørnell. Høtet fant sted på den norsk-svenske grense. Det var verken fra svensk eller tysk side noe til hinder for a~ de internerte kunne reise hjem. Dette var heller ikke nok. I siste instans ble det forhandlet med den norske regjering i London. En av de første dager i juli 1940(5.juli)sat~ endel av de norske interner~e l en sal på sr.ar.shotellet i Fili;:lsr.ad. Inn i salen kommer den svenske interneringssjef major Tage Lundberg og uttaler: "Jeg kan nu meddele at den norske regjering i London har gi-::.t uttrykk for at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland er slur.t. Dere kan nu sette full fart på utskrivingen av transportlist.er og gjøre klart for hjemreise." Telegramrr:e~ hadde følgende ordlyd. Regjeringen har int.et å innvende :::l0r. at de norske lnr.ernert.e soldar.er vender hjem. "KRIGEN ER SLUTT" Johan Nygårdsvold. Dette beviser at hovedavtalen av 10-6-1940 var reel. Der~ed kunne § 86 og de provisoriske anordninger ikke anvendes. Forut for dette telegrammet undertegnet den norske og tyske overkomando avtalen Stats stipendia t Sverre liart.mann belyser og beviser hele forhandlingsopplegget i sin bok, "Søkelyset på 1940" og avslutter med følgende kraftsalve. Etter dette burde det ikke være vanskelig å lese avtalen som den bør leses. Den tysk-norske hovedavtalen i Trondheim av 10-6-1940 er en generell kapitulasjonsavtale inngått etter de strengeste folkerettslige forpliktelser i Haager landkrigsreglemenr.s artikkel 35. Den forplikter Forsvarets Overkomando til ikke å gripe til våpen for krigens varighet. Brudd på en slik avtale er "Warcrim" (krigsforbrytelse) . Dermed opphevet avtalen den faktiske krigstilstand (krig de fak~o) . . L~ngemannen Svein Blindheim, som også satt sammen med min far i F~llPstad ut trykker seg på denne må ten: "Norge kapi turler~e ned til slste,patron". Han ~jentok dette i TV under Holmgang (93). Det er vært. a merke seg tllleggsavtalen (Narvikavtalen 11-6-1940) hvor tyske soldater skulder ved skulder skulle holde vakt ved grensen ~ot. Sovjet. Hvordan kunne de da sarr:~idig være i krig? Den norske legion ble også satt opp etter denne avtalen. SNOStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Far var en av de siste so~ ko~ hje~ fra SVerige siden han ordnet med undertegningen for hVer enkel t. Dokumentet hadde følgende ordlyd: "Jeg erklærer herved på æresord og med samme betydrdng som' ed at jeg så lenge Norge er besatt. under ingen omstendighet vil medvirke til eller delta i nOen som helst fiendtlig eller krigersk handling mot Tyskland. den tyske krigsmakt eller rc.ot tyske' statsborgere. Jeg er inneforstått rc.ed at løftebrudd medfører den strengeste straff etter tysk krigsre~t. Jeg hefter med min eiendom og forrr:ue for denne min erklæring". Alle som vendte hjem. og det var den overve~ende del av de 5000 undertegnet deLte doku~ent. Svært få av de~ drev illegalt. Da far kom hjem fikk han forespørsel fra daværende fylkesmann. som var underlagL administrasjonsrådet. om han kunne tenke seg å overta som ordfører. Han tok beLenkningstid. I mme110mtiden kontaktet han samtlige valgte representanter i herredstyret • ~førs t en og en. siden samlet. Han forLalte om de forhandlinger han hadde værL med OlT,.' og alle var enige med han om a L den kommunale virksomhet måtte komne i gang igjen. De sLilte. tross detLe den betingelse at de skulle forhø~e seg hos sine oVerordnende pol;tiske organer. Svaret de fikk var: "La nazistene ordne det~e selv".De~te var ansvarsløst mente min far og kontaktet flere av bygdas fremstående menn. og fikk samlet nok slik at et herredsting'kunne stables på bena. Senere meldte endel av disse seg inn i NS.som var et lovlig parLi. I administrasjonsrådet satt b1'.a. som formann fylk .. smann ChristenSen. nestformann Gunnar Jahn. fra høyestesretL Pål Berg. biskop Eivind Bergraf ffi.flere. Disse var altså nazister. I 1945 ble far arrestert. Etter endt dyst med min far reLurnerLe etterforskeren tilbake til Fredrikstad Politikammer og utbrøt følgende: "Nå har jeg studert jus i 5 år men Omberg klarer jeg ikke". Rent tilfeldig var denne poli timannen en tidligere kolega av min far. Han dro på smilebåndet og svarte: "Skal du klare O!'!1berg så kan du trygt studere jus i 5 år Lil". Etter okupasj onens opphør ble de fleste herredstyremedlemmene gode kunder hos far og og beklaget sine mangelfulle forSLåeISe av hendelsesforløpet i 1940. Det samme med de fleste innen politikorpset. På side 69 i TrygVe Lies bok "Med England ~ ildlinjen" leSeS følgende. Kongen kan gi og foreskrive anordninger. hva angår handel. folk. næringsveier og politi. Enten er dette en trykkfeilt eller gjort med overlegg. Det siste virker mest sannsynlig fordi regjeringen i London ikke visste at medlemskap i NS var straffbart ved første utkast i 1942. men straffbart i 1944. I vår grunnlov som vi feirer hver 17. mai står det "Handel. tollt næringsvei og politi" (ikke folk). Altså 4 muligheter som ingen kunne anvendes, derfor forfalskningen av Trygve Lie. Tviler på om det kun var ham som visste dette. Man kan derfor forstå Nygaardsvolds uttalelse på sin 70 årsdag: " Det dummeste jeg har gjort som politiker er at jeg lot meg overtale av Trygve Lie til å godkjenne landsvikanordningen. En del av overstående nedtegneIser bygger på erindringer. Lite eller intet av dette har vært prøvet ved noen domstol. Siden det fortsatt leVer mange som var internert i SVerige. håper jeg på korrigeringer. eventuelt tilføyelser. Det er synd at norsk okupasjonshistorie ikke kan bli ferdigskrevet på gr av at de som leVer og har opplevd okupasjonen ikke kan bli enige. Vår fremste folkerettsekspert prof. Jon Skeie utt:alte i 1945: "Aldri har Norge opplevd slik rettsløshet". SNOStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I Institutet for Offentlig oeh InternationelI Ratt, Stockholm 1956 avgav en betenkning 1956. Deies konklusjon var. Det å kalle oppgjøret i Norge for ret'Csoppgjør er misbruk av ord,' for med begrepet re'Ct i ordets egentlige forstand har det intet felles. Regj eringen Nygaardsvold hadde kun en sak på dagsorden under statsakten' på TromsØ Bispegård den 7-6-1940. Statsminister Nygaardsvold uttrykte seg slik: "Under disse forhold og fordi det har vist seg umulig å skaffe hæren den nødvendige ammunisjon og annet krigsmateriell, vil det være håpløst ~or Norge å fortsette krigen". (Les ?tatsstipendiat Sverre Hartmanns bok i sin helhet) . Boken er aldri, så vidt jeg har sett blitt kommentert (anmeldt) . I forbindelse med svenske betenkningen sto det i norske aviser at instituttet besto av annenrangs jvrister. Samtidig gikk det ut et hemlig dekret fra høyres pressekontor hvor de forbød enhver diskusjon om dette emnet. Bedre hadde vært om de hadde oj:fentliggjort betenkningen l sin helhet og belyst de enkel te faktorer eventuelt motb~vist dem. Er det ikke på tide at vi også forstår begrepene: Glasnost og Peristrojka? Ragnar Omberg. SNO