July 27, 2006
Roger Larsen
Vyrde Lesar.
I Sarpsborg og andre steder er endelig typografene på vei vekk fra avisene. Makan til gjeng skal man lete lenge etter, de var verre enn bønder !!
40 år med sabotasje (av Are Sletten www.na24.no)
Siden 1966 har typografene brukt filmsatsparagrafen til å trenere og sabotere utviklingen av norske aviser.
NA24-KOMMENTAR: Denne uken ble det kjent at en del journalister i store norske aviser er i ferd med å ta fagbrev som grafikere, eller typografer.
Hvis du ikke jobber i avis, tror du sikker dette er et positivt initiativ for å bygge opp sin kompetanse, til egen glede og til nytte for bedriften man jobber i.
Hvis du jobber i avis, skjønner du at dette i stedet er en krigserklæring mot de fagorganiserte typografenes monopol på en rekke arbeidsoppgaver i aviser, basert på den såkalte «filmsatsparagrafen» fra 1966.
40 års elendighet
Den gang, før dagens dataverktøy var påtenkt i avisene, fikk typografene en avtale som siden har gitt dem enerett til å jobbe med produksjonssystemene. Avtalen ble opprettholdt av Arbeidsretten i 1976.
I årenes løp er det gitt en rekke unntak og spesialavtaler, for eksempel slik at journalister kan skrive på PC (!), men hver gang har typografene brukt avtalen fra 1966 til å presse frem goder for seg selv når fornuftige og rasjonelle løsninger skulle innføres.
For eksempel: Inntil i fjor ble alt eksternt stoff til Aftenposten, for eksempel leserbrev og kronikker, skrevet inn på nytt av typografer, selv om slikt i dagens samfunn stort sett kommer inn via e-post.
Bortkastet arbeid
Slik satt altså Johann Gutenbergs stolte arvtagere i år etter år etter år og gjorde fullstendig bortkastet og meningsløst arbeid. Ren og skjær sysselsetting. Dyrt også, for lønnsnivået for Aftenpostens typografer er høyt.
I fjor ble partene endelig enige om å slutte med tullet. Men prisen var at Aftenposten måtte gi friske garantier for lønnsutvikling og stillingssikkerhet for eldre typografer.
Slik har typografene i de store avisene holdt det gående i årevis. De er blitt syke hvis de ikke har fått de som de ville. De har sabotert trykking av sin egen avis. De har mobbet medlemmer som har meldt seg ut. De har forsuret arbeidsmiljøet og forholdet til andre ansatte. Her er noen eksempler.
Typografene har vist null vilje til å utvikle seg selv eller sin arbeidsplass, og de har i dag ingen spesiell kompetanse som er nødvendig for å sette sammen avissider. Den kreative delen er overtatt av journalister, den rutinemessige av datamaskinen.
Valgte å stå på sidelinjen
Typografene kunne valgt annerledes. De kunne satset offensivt på å utvide og modernisere sin egen grafiske kompetanse og bidra i den digitale verdenen som avisene har gått inn i. I stedet satte de seg altså på sidelinjen, gjorde meningsløst dobbeltarbeid, trenerte og saboterte i år etter år.
Det holder de nok på med til den siste av dem blir pensjonert, noe som vel skjer om en ti-femten år. Starter du en ny avis i dag, er første og siste bud at du ikke ansetter en fagorganisert typograf.
Så borte blir de. Og ingen vil savne dem.
*****************************
Og jeg er helt enig.
Roger Larsen
I Sarpsborg og andre steder er endelig typografene på vei vekk fra avisene. Makan til gjeng skal man lete lenge etter, de var verre enn bønder !!
40 år med sabotasje (av Are Sletten www.na24.no)
Siden 1966 har typografene brukt filmsatsparagrafen til å trenere og sabotere utviklingen av norske aviser.
NA24-KOMMENTAR: Denne uken ble det kjent at en del journalister i store norske aviser er i ferd med å ta fagbrev som grafikere, eller typografer.
Hvis du ikke jobber i avis, tror du sikker dette er et positivt initiativ for å bygge opp sin kompetanse, til egen glede og til nytte for bedriften man jobber i.
Hvis du jobber i avis, skjønner du at dette i stedet er en krigserklæring mot de fagorganiserte typografenes monopol på en rekke arbeidsoppgaver i aviser, basert på den såkalte «filmsatsparagrafen» fra 1966.
40 års elendighet
Den gang, før dagens dataverktøy var påtenkt i avisene, fikk typografene en avtale som siden har gitt dem enerett til å jobbe med produksjonssystemene. Avtalen ble opprettholdt av Arbeidsretten i 1976.
I årenes løp er det gitt en rekke unntak og spesialavtaler, for eksempel slik at journalister kan skrive på PC (!), men hver gang har typografene brukt avtalen fra 1966 til å presse frem goder for seg selv når fornuftige og rasjonelle løsninger skulle innføres.
For eksempel: Inntil i fjor ble alt eksternt stoff til Aftenposten, for eksempel leserbrev og kronikker, skrevet inn på nytt av typografer, selv om slikt i dagens samfunn stort sett kommer inn via e-post.
Bortkastet arbeid
Slik satt altså Johann Gutenbergs stolte arvtagere i år etter år etter år og gjorde fullstendig bortkastet og meningsløst arbeid. Ren og skjær sysselsetting. Dyrt også, for lønnsnivået for Aftenpostens typografer er høyt.
I fjor ble partene endelig enige om å slutte med tullet. Men prisen var at Aftenposten måtte gi friske garantier for lønnsutvikling og stillingssikkerhet for eldre typografer.
Slik har typografene i de store avisene holdt det gående i årevis. De er blitt syke hvis de ikke har fått de som de ville. De har sabotert trykking av sin egen avis. De har mobbet medlemmer som har meldt seg ut. De har forsuret arbeidsmiljøet og forholdet til andre ansatte. Her er noen eksempler.
Typografene har vist null vilje til å utvikle seg selv eller sin arbeidsplass, og de har i dag ingen spesiell kompetanse som er nødvendig for å sette sammen avissider. Den kreative delen er overtatt av journalister, den rutinemessige av datamaskinen.
Valgte å stå på sidelinjen
Typografene kunne valgt annerledes. De kunne satset offensivt på å utvide og modernisere sin egen grafiske kompetanse og bidra i den digitale verdenen som avisene har gått inn i. I stedet satte de seg altså på sidelinjen, gjorde meningsløst dobbeltarbeid, trenerte og saboterte i år etter år.
Det holder de nok på med til den siste av dem blir pensjonert, noe som vel skjer om en ti-femten år. Starter du en ny avis i dag, er første og siste bud at du ikke ansetter en fagorganisert typograf.
Så borte blir de. Og ingen vil savne dem.
*****************************
Og jeg er helt enig.
Roger Larsen
