Organisering

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg debatteres det. Vel, å kalle enstavelsesord og småsetninger debatt, er vel å dra det for langt.

Da jeg drev den etterhvert så mye omtalte Cafe Opera i Bergen, sørget jeg for at alle ansatte ble organisert. Da jeg ble tillitsvalgt i Televerkets EDB-avdeling sørget jeg for at de 32 som ikke var organisert ble organisert. Jeg er en sterk tilhenger av at de som leverer aviser, bør være organisert, men under 10% av budene som leverer SA, Aftenposten, Nationen, DN … er det, så da kommer blekka alikevel. Jeg er også sterk tilhenger av at de som velger å la være å organisere seg, skal få lov til det.

At enkelte sammenligner Norge i dag med 1800 tallet tyder på total mangel på en forståelse av historien. At de heller ikke har en klar forståelse av hva streikebryteri er, tyder på at de heller ikke kjenner til nyere historie. Å synse er noe annet enn å vite.

Folk som bruker ordet streikebryteri om levering av PDF-SA har neppe noen gang forstått hva streikebryteri er.

Organisering av begge sidene i et arbeidsforhold/en konflikt betyr forutsigbarhet og at man har noen å forhandle med, men at LO gjemmer seg bak folk som er sjuke (de som AFP var mynta på) for å få en generell pensjonsavtale (for sine egne) ved 62års alder, er feil, tull, uetisk. Da bør man heller kalle en spade for en spade og streike for 62års pensjonsalder. Jeg er forøvrig organisert sjøl, og har vel vært det siden jeg studerte. Mine forfedres LO-bøker går tilbake til 30tallet, og jeg er vokst opp på Greåker der Fagforeningen var styrt av menn, med klare langsiktige mål, og som MÅLBAR disse målene som paroler i 1.mai toget. De gjemte seg ikke bak de svakeste, for å målbære sine mål. De hadde ingen skjult agenda : Sverdene var blanke og de var rake i ryggene der de i brune frakker, hatter og paroler, vagget fram 1.mai, stolte av sine aner og sin klassetilhørighet.

:-)roger