En hyllest til krigsseilerne (uferdig).

Skjelvende, skjelvende, skrikende
Møkkete, pissvåt i dikene
Ligger de utslåtte menn
Men de vil aldri mer hjem

Hylende, hylende, døende
Kastes de oppned i sjøene
De roper på mamma og mor
Men er der hvor djevelen bor

Øynene, øynene, ser de dør
Fra øyne og nese og munn de blør
Endelig stilner en hånd et skrik
Båten er full, den er full av lik

Stormen og skrikene stilner så
De spyr og de driter og pisser nå
De roper på Satan, Mamma og Gud
noen har svartbrent og boblende hud.

Vi, her hjemme, har kjempet vi
Du var derute og hadde fri
Pell deg til helvete ut igjen
Her, hjemme hos oss får du intet hjem

Drømmene, drømmene, drepte dem
Alltid til stede, igjen og igjen
Kun rusen, den varme, ga fred og ro
På gata, i flaska, de fant sitt bo.

De levde sitt liv, det er noe vi vet
Noe annet vi vet, er at mange slet
Men på land der ble formuer ofte skapt
På havet var alle fordømt og fortapt.

Krigsseiler, fyllik, sjømann og far
Fulle av angst, i seg krigen de bar,
Fikk de vår rettferd, fikk de vår ros
Du var ingen soldat, var du bare matros?