Rasering av torvmyrer og den slemme kapitalismen.

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg bryr man seg lite om torvmyrer eller om naturen i det hele tatt.  Her raserer torvmyrer, eplehager, skogteiger og løkker, i rasende tempo. "Hvor skal jeg leke pappa?" besvares snart med nede i veien, eller på verandaen. Her skal ingen mennesklige hensyn taes, og når onga blir eldre, så har de jo varehusa å treffes på og henge på. Trær gress å sånnt, er jo bare i veien for utbyggingskåte og fortettingsvillige politikere, de uten evne til å skjønne hva de driver med. Klarer du den, så klarer du den og klarer du den, så klarer du den, sa bonden til eselet, og vi vet jo alle hvordan det gikk.

I DagogTid 19 februar i år, skriver kommentator Jon Naustdalslid om torvmyrer og norsk torvmyrvern ... i Indonesia. For det er jo som alle vet, ALLE DE ANDRE som skal redde kloden. Indonesia har nå innført totalforbud mot ødelegging av torvmyrer. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen uttalte da at dette var en beskjed med stor global betydning og Norske skulle bidra med 50 millioner dollar til prosjektet. Men hva med Noreg : Siden ødelegging og tørrlegging av torvmyrer ikke er med i klimaavtalene våre, så bryr vi oss ikke. Myrer som slipper løs CO2 tilsvarende hundretusenvis av biler (slemmingbiler!) tørrlegges i Norge hvert år, fordi vi hvite (rasister?) ariere, mener at sånnt kan man drive med i U-landa. I Sarpsborg kommune og andre steder i landet, er det bånn gass i raseringen, Fem tusen dekar myr, ødelegges hvert år i "Ja vi elsker".   Disse myrene er dessverre ikke kun lagre for CO2, men også viktige for det biologiske mangfoldet og er bufferter i et stadig villere og våtere klima, Så pytt, pytt vi holder på med vår rasering og tørrlegging av VÅRE torvmyrer, og så gir vi litt almisser å sånn til u-land å sånn fordi de stanser sin ødeleggelse. Jeg blir KVALM! Raseringen av Haraldstadmyra og Langemyr i Sarpsborg kommune, er en miljøforbrytelse.