En liten hånd med blomster (eller er det bettong?)

Vyrde Lesar.

I Sarpsborg er sommeren i anmarsj.

Og så et lite dikt :

Det stod et lite hus, med en hage
her kunne man barneselskap lage
men det ble knust til pinneved
noen slemme tok å rev det ned
så hagen ingen lenger kan behage

her er det nå en kjempe asfaltflekk
den grønne hagen, den er bortevekk
og rundtomkring er bare støv
og alle sier : for no tøv
her skulle sildret barnekosebekk

stadig færre ser naturens grønne lunger
de som var beregnet på små unger
men alle ser en betongblokk
som på det grønne, som et lokk
stjeler all vår eplehagehunger

nå er det snart forsent å vende om
men tenk om en fra rådhuset hit kom
"jeg skjønner at det grønne det er viktig
å bare bygge blokker er ei riktig"
på byplanen hun plutslig vendte om

i hele byen ville hun ha trær
så barna kunne gå med bare tær
og blomstene de skulle slippes opp
ei de skal av asfalt skulle få et stopp
og barneleken ble å plukke bær

jeg skjønner at min drøm den er ei sann
for drømmen om litt bekkerislevann
er noe som klukker i mitt hode
ei noe som skal bli virklig for min pode
han får holde seg til asfaltbetong han.

Roger Larsen