Da spaserer vi i de NYE gatene.

Vyrde Lesar.

Man venter boligboblesprekk.

I Sarpsborg tror noen på julenissen : Forhåpentligvis blir resultatet ikke bare et aktivt torg, men et mer aktivt sentrum.

Jeg så hva som skjedde i Bergen, og det eneste som reddet Bergen var at noen (private) tok grep, og balanserte handlen. De startet et varehus til, et som ikke lå på Torvalmenningen. Da revitaliserte de bysentrummet. Det var forøvrig kammeraten min, "Fire felts motorvei til mitt varehus", han var gal, genial, grådig og guttunge. (og steinrik !! det siste var vel det viktigste om du skal kjøpe et kvartal i Bergen sentrum, som han ga 100 mill for og solgte for 1000 mill eller noe sånnt).

Sarpsborg vil dø om man ikke legger skole, bibliotek, vinmonopol, post .... til EPA kvartalet...

***********************************************************************

Som ene halvpart av pop-duoen Kings of Convenience har Eirik Glambek Bøe turnert i fire verdensdeler og over 100 byer. Hjemme i Bergen har han spesialisert seg i arkitekturpsykologi.

Tekst : Eivind Senneset

Navn: Eirik Glambek Bøe
Alder: 30 år
Bor: På Skansen
Familie: Samboer
I fritiden: Prøver å redde Bergen
Aktuell: Ene halvpart av pop-duoen Kings of Convenience. Har nylig fullført profesjonsstudiet i psykologi med fokus på arkitektur og det fysiske miljøets påvirkning på mennesket.

– Jeg lever av å være artist og er psykolog på fritiden, en ganske uvanlig kombinasjon, sier Eirik Glambek Bøe.

Sammen med kompanjongen Erlend Øye, utgjør han den stillfarne duoen Kings of Convenience. Gjennom omfattende turnevirksomhet, har han har sett flere byer de siste årene. Selv om 30-åringen uten problemer kunne levd av musikken, har Glambek Bøe valgt å fullføre sin utdanning som psykolog. Feltet han har spesialisert seg på er ukjent for de fleste: arkitekturpsykologi.

Grått vær, blinde fasader
– Arkitekturpsykologi er studiet av hvordan det fysiske miljøet påvirker mennesket, sier Eirik Glambek Bøe.
Han triller sykkelen og trakterer paraplyen med klassisk bergensk fingerspitzgefühl. Det som det årlig faller 2 250 millimeter av i denne byen, gjør sitt til at Lars Hilles gate om mulig forekommer enda mer grå og trist enn vanlig.
– Dette er en av byens verste gater: blinde fasader, lite publikumstilbud og mye trafikk, påpeker arkitekturpsykologen. Det kunne med fordel sett helt annerledes ut. Noen forretninger på gateplan, sykkelveier i begge retninger og ett kjørefelt. Mer folk, mindre biler.
– Først må man sikre byen og byrommenes kvalitet. Deretter må man sikre innbyggernes mobilitet. Det må komme i den rekkefølgen. Slik det er nå, får jeg dårlig samvittighet hver gang jeg kjører i Bergen sentrum. Vi har simpelthen glemt hvordan vi lager gode gater, sier han oppgitt.
Hans oppskrift på en god bygate, er som følger: bygninger i menneskelig skala, varierte fasader og publikumsrettet virksomhet på gateplan.
– Uten dette dreper vi en gate. Se på Nygårdsgaten. Søndre del har opphørt å eksistere som bygate. Her er det reist mange nye bygg de siste årene, men fasadene er helt anonyme.

– Planløs byutvikling
Eirik Glambek Bøes engasjement i byutviklingen, er et resultat av reisingen i turnés medfør.
– Jeg har vært i over 100 byer, og mange av dem har mistet det offentlige rom. Når det skjer, er konsumentrollen den eneste billetten til samfunnsdeltakelse, sier han engasjert.

Da debatten om Clear Channel raste som verst, var han en av mange profilerte kulturarbeidere i Bergen som engasjerte seg i kampen mot massiv utendørsreklame. Sammen med blant annet Nattjazz-general Jon Skjerdal, som takket blankt nei til kommunens kulturpris, var han med på å rette fokus og få flere tvilere i Bystyret til å snu.
– Hvis private næringer setter betingelsene for byutviklingen, får man en mindre demokratisk og mindre menneskevennlig by. Det historisk levende bysentrum er et gode, en verdi, som ikke må skvises bort.

Privatiseringen av det offentlige rom er imidlertid ikke den eneste trusselen mot et urbant og inkluderende bybilde, ifølge Glambek Bøe. Bergen mangler også noen styrende prinsipper for byens utvikling.
– Dette er noe vi ikke har hatt på 50 år. I dag befinner vi oss midt mellom to vidt forskjellige bytyper. Bergen sentrum er på den ene siden både urbant, sentralt og historisk. Samtidig har vi en spredt og planløs byutvikling.
Han mener det er stor kontrast mellom det urbane sentrum og det vi omtaler som bydeler, men som strengt tatt er forsteder.
– Det bør være et styrende prinsipp at byen skal oppleves som inkluderende. For å oppnå dette er det viktig at boliger, næringsvirksomhet og bekvemmelighet blir lokalisert i ett og samme område. Hvis vi separerer dette, ender vi opp med næringsghettoer og sovebyer.

– Bybane til alle bydeler
Den nyutdannede arkitekturpsykologen har allerede lagt bak seg et halvt års praksis, blant annet på Bybanekontoret. Bybanen har lenge vært et hjertebarn for Eirik Glambek Bøe. Det er snart fem år siden han skrev sitt første innlegg i den debatten.
– Tilretteleggingen for kollektivtilbud er noe av det som kan styre byutviklingen i Bergen. Busser varer ikke evig, men Bybanen blir hogd i granitt, sier han.

-For 100 år siden var Bergen en sentrert, urban by. I dag er byen spredd og desentralisert. Bybanen vil være et viktig ledd i utviklingen tilbake mot den opprinnelige byformen, mener bybanetilhengeren.
– Bergen har allerede et altfor lite sentrum. Det er på størrelse med hva man finner i byer som har en befolkning på rundt 50 000. Å trekke inn flere biler i sentrum er å skyte seg selv i foten. Derfor vil Bybanen være ekstremt positivt. Handelsstanden burde stått på barrikadene for å få bybane til alle bydelene, understreker han.

Fortsatt lyspunkter
Regnet pøser ned med uforminsket kraft. Likevel virker det som det både har lettet og lysnet. De trange, tette og ansiktsløse gatene er et tilbakelagt bybilde. Eirik Glambek Bøe triller over John Lunds plass på Nygårdshøyden. Her er det ingen trafikk, men desto flere butikker på gateplan. Dette er et av sentrumsområdene som drar opp byens helhetsinntrykk – slik det er sett fra en arkitekturpsykologs ståsted.
– Georgernes Verft er et annet godt eksempel på hvordan man kan kombinere nye boligområder med etableringen av friarealer. Det er fantastisk å kunne bade fra en brygge midt i byen. Det er ikke det mange andre steder man kan gjøre. I juli var jeg i St. Petersburg. Der var for eksempel sjøområdet preget av søppel og ”Bading forbudt”-skilt, sier Glambek Bøe.

Han mener samspillet mellom urbanitet og nærhet til naturen er noe Bergen må bygge videre på. Bergen er riktignok en liten by, men det finnes fortsatt mange muligheter for utvikling av nye strøk.
– Jeg er spent på både Damsgårdssundet, Møllendal og flere områder i Sandviken, sier han.
– Klarer man å kombinere god arkitektur med gode gater, kan man skape nye bydeler og gjøre Bergen til en enda mer spennende by.

************************************ FORFALL **********************************




Roger Larsen