Det er lys i enden av tunellen.

Vyrde Lesar.

Verden er rar. De rødgrønne sender nå skarpe leveringssystemer, F16, til Afghanistan, og ville sende kanonbåter til Svalbard. Det var ikke bare Ålesund som brant, det har brent i Sarpsborg også.

Nu er verden flammer, og hvorfor det?

Friedman, Benjamin F. Friedman, sier i sin bok ”The Moral Consequences of Economic Growth”, at dette skyldes mangel på vekst. Det betyr at det skyldes vår, den vestlige verdens handelshindringer: tollmurene og subsidiene. Vår handelspolitikk, kuimperialismen, fører til fattigdom, fortvilelse og vold. WTO vil forsøke å rydde opp i ”vestens” sløsing med egne ressurser, og gi oss en mer rettferdig verden, hvor godene er bedre fordelt.

La oss håpe at LuxusMØene og SubsidieNØFFene er taperne, at vi begynner å importere mør biff fra Argentina, slik at vi slipper å spise restrukturert kjøtt fra Fjordland. Hvor nå det kan være! Trade NOT aid!

Vekst gir oss ikke bare materiell velstand, men gir oss demokrati, lar de tusen blomster blomstre, muliggjør sosial mobilitet og gjør samfunnet mer rettferdig, loven er i prinsippet lik for alle.

Uten vekst kan man få fascisme, kommunisme og andre bandittregimer. Ku Klux Klan er det amerikanske eksempel. Nazityskland og Sovjetsamveldet er de Europeiske eksempler ?

Det er dessverre ikke slik at vi blir mer lykkelig av vekst. Selv om inntektene øker, kan misnøyen også blomstre. Noen får mer! Dette er spesiellt merkbart i samfunn som importerer arbeidskraft, og som spesiellt har importert arbeidskraft beregnet på ufaglært innsats. Når de ufaglærte jobbene forsvinner til lavkostland, tyter misunnelse og mistro fram, for folket ser ikke på den importerte ufaglærte arbeidskraft som noe annet enn : Gastarbeider, eller gjestearbeidere som vi kan kalle det. De tar VÅRE goder, uten at VI får noe, for trygder og sosiale rettigheter er VÅRE. Vi ser nemlig ikke på nordmenn uten 3 generasjoner på baken som noe annet enn fremmedarbeidere. Og gettoene vokser.

I bakgrunnen brenner Paris.

Roger Larsen

This probing study argues that, far from fostering rapacious materialism, economic growth is a prerequisite for the creation of a liberal, open society. Harvard economist Friedman, author of Day of Reckoning: The Consequences of American Economic Policy in the 1980s, contends that periods of robust economic growth, in which most people see their circumstances palpably improving, foster tolerance, democracy and generous public support for the disadvantaged. Economic stagnation and insecurity, by contrast, usher in distrust, retrenchment and reaction, as well as a tightfisted callousness toward the poor and—from the nativism of 19th-century Populists to the white supremacist movement of the 1980s—a scapegoating of immigrants and minorities. Exploring two centuries of historical evidence, from income and unemployment data to period novels, Friedman elucidates connections between economic conditions, social attitudes and public policy throughout the world. He offers a nuanced defense of globalization against claims that it promotes inequality and, less convincingly, remains optimistic that technology will resolve the conflicts between continual growth and environmental degradation. Friedman's progressive attitude doesn't extend to his cautious approach to promoting growth in America; a critic of Bush's tax cuts and deficits, he advocates fiscal discipline to free savings for investment, along with educational initiatives, including "school choice," to boost worker productivity. Its muted conclusion aside, Friedman's is a lucid, judiciously reasoned call for renewed attention to broad-based economic advancement.