Beskyttelse mot de fattige og retten til å forgifte sitt nærmiljø.

Som kjent gjemmer vi det norske landbruket og landbruksindustrien bak toll, avgifter og subsidier og skjermer det fra konkurranse på verdensmarkedet.

Tohundreogfemti milliarder er det beregnet at denne politikken koster småbøndene i den fattige verden, pr år. Global, rettferdig handel skyves stadig over horisonten, og barn og eldre dør av sult, sultrelaterte sykdommer og mangel på hygiene og medisiner.

Den tredje verdens bønder er utestengt fra det norske markedet, takket være Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Krf, men de får smuler fra de rikes bord : de får U-hjelp. Hjelp til selvhjelp, derimot, det bli de nektet, de får ikke komme fram til vårt bord. "Det er VÅRT bord !" ropes det fra primærnæringen, som forøvrig forlanger betaling for å slutte med å forgifte Isesjø, og Tunevannet og ... Hadde Borregård oppført seg slik, hadde de hatt industrihaterne (SV og SP) på nakken øyeblikkelig. Industri er jo noe, per se, dritt i disse politikeres øyne, akkurat som det sentrale Østland. Dette er Arbeiderpartiets samarbeidspartnere i en eventuell ny regjering.

Hva feiler det politikere som år etter år ser katastrofene i Afrika, men som lar en velfødd primærnæring bestemme deres adferd.

Man skulle tro at de var bestukket, med stemmer, men det kan de vel ikke være ? Prektige som de er !?! Men bestikkelse er visst vanlig i den næring og næringsindustri de beskytter !

Roger Larsen