Mens vi venter .... på Churchill ? "We are still masters of our fate. We are still captain of our souls."

Vyrde Lesar.

Mens vi venter på Europas nye politikere, Merkel i Tyskland, Nicolas Sarkozy i Frankrike, George Brown i England, leder/regjeringsskifte i Nederland og Sverige, har Europa selv tatt et hvileskjær.

Europa vil ha nye ledere, de vil ha framtidsløsninger, ikke løsninger som grodde fram av de to store krigene og opprørene i 1968. Ja, kanskje USA sin ferd inn i isolasjonisme og egoisme kan stanses med et nytt sterkt Europa, tuftet på et moderne og konkurransedyktig næringsliv ?

De enorme subsidiene til fett og rødtkjøtt industrien skal vekk, sammen med overføringene til primærnæringens produsenter. Primærnæringen, en næring som tapper fellesskapets krefter, en næring med sugerør i statskassa, en kasse som bør benyttes til alles beste, landets beste, Europas beste, Afrikas beste, verdens beste. GAIA. Vi kan omskrive de berømte ord : "So much owed by so many to so few", til : Aldri har så få fått så mye av så mange.

Kan Afrika egentlig tilgi Vesten at vi tar i fra det muligheten til vekst, velferd og et bedre liv ?
Det er ihvertfall aldri for sent å innse sine feil.

Churchill ville ha fri handel med alle land, og et sterkt bånd til det nye kontinentet. Mer enn noen annen så han at man ikke kan "velge" seg til rikdom, framskritt og rettferdighet, det var noe man måtte slite for : "Blood, Toil, Tears & Sweat".

De RødGrønne løsninger som forfektes i Norge for tiden, minner meg om en liten venninne jeg hadde. Hun ville ha is, men pappan sa : "Jeg har ikke penger", hun så på ham som en fireåring kan se på dumme pappaer og utbrøt : "Sjøp noen da !". Hun stemmer utvilsomt på der Rødgrønne alternativ i dag ....

Roger Larsen